Det store rådet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
"Det store rådet" eller "Il Grand Consiglio" var en institusjon som utgjorde den innerste kretsen rundt Benito Mussolini mens han var statsminister i i Italia. Før revolusjonen i 1922 ble fascistpartiets beslutninger tatt i en gruppe kalt "Raz", innspirert av en libyisk tradisjon der stammehøvdingene møttes i råd nå og da. De fleste av medlemmene i "Raz" ble medlemmer i det store rådet etter at det ble opprettet.
Det store rådet bestod av lederne for marsjen mot Roma, eks-lederen for nasjonalistpartiet (et lite parti som fusjonerte med fascistpartiet - PNF - før revolusjonen.) de viktigste ministerne, og etter 1939 et par representanter fra det korporative rådet. Det store rådet kunne samles av Mussolini, eller av kongen av Italia. Som Italias øverste politiske myndighet hadde rådet mulighet til å bytte ut statsleder gjennom flertallsstemme. Rådet ble samlet jevnlig, og Mussolini diskuterte de store linjene i politikken med rådet før den ble utført.
Det store rådet sa opp Mussolini (på intiativ fra kongen) ved flertallsstemme i 1943. Grunnen van allierte invasjonen av Sicilia, og stor misnøye med Mussolinis utenrikspolitikk. Mussolini ble erstattet av general Pietro Badoglio. Bagdoglio skiftet italias utenrikspolitiske allianse fra aksemaktene til de allierte, og gjeninnførte parlamentarismen etter 1945. Da Bagdoglio ble valgt til ny leder var det mange i det store rådet som ikke visste at han ville gjennomføre en slik politikk, men trodde at han ville videreføre fascismen.
