ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Destiny - Wikipedia

Destiny

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Destiny sett fra romfergen Endeavour i desember 2001
Destiny sett fra romfergen Endeavour i desember 2001

Destiny Laboratory Module er en amerikansk-bygd modul ombord på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Modulen ble skutt opp 7. februar 2001 ombord på romfergen EndeavourSTS-98. Den er et vitenskapelig laboratorium for amerikanske nyttelaster ombord. Modulen ble koblet til Unity og aktivert over en 5-dagers periode tidlig i februar 2001. Destiny er NASA sitt første aktive laboratorium i verdensrommet siden Skylab ble forlatt i februar 1974.

Innhold

[rediger] Konstruksjon

Boeing Company begynte konstruksjon på laboratorium-modulen i 1996 i «Marshall Space Flight Center» i Huntsville, Alabama. Destiny ble fraktet til Kennedy Space Center i 1998 og ble overlevert til NASA for forberedelser til oppskyting i august 2000.

[rediger] Spesifikasjoner

Destiny når den løftes vekk fra lasterommet til Endeavour for å kobles til ISS
Destiny når den løftes vekk fra lasterommet til Endeavour for å kobles til ISS
Spesifikasjoner
Total lengde av modul 8.53 m
Diameter 4.27 m
Masse i bane 14,500 kg

Modulen består av tre sirkulære seksjoner og to endestykker («coner») som forbinder luke-åpninger som astronautene kan bevege seg til og fra Modulen gjennom. Destiny sin bakre kobling er festet til den fremre på Unity.

Destiny har et vindu som glass av høy optisk kvalitet (med tanke på Jordobservasjoner) og en luke for vinduet for å beskytte det mot potensielle mikrometeoritter og romsøppel. Mannskapet på ISS åpner og lukker denne luken manuelt. Luken ble installert under den 3. romvandringen ombord på ISS.

[rediger] Oppskyting og drift

Astronaut Leroy Chiao inne i Destiny 31. oktober 2004 under ISS Ekspedisjon 10
Astronaut Leroy Chiao inne i Destiny 31. oktober 2004 under ISS Ekspedisjon 10

Modulen ble skutt opp 7. februar 2001 ombord på romfergen EndeavourSTS-98, og montert ved hjelp av romfergens robot-arm noen dager senere.

Astronauter arbeider inne i modulen for å utføre vitenskapelig forskning på mange felt. Vitenskapsfolk over hele Jorden vil bruke resultatene til å øke og forbedre sine studier innen medisin, ingeniørteknikk, bioteknologi, fysikk, materialteknikk og Jord-studier.

[rediger] Vitenskapelige aktiviteter og nyttelast

Eksempel på «International Standard Payload Racks» (ISPR) inne i Destiny
Eksempel på «International Standard Payload Racks» (ISPR) inne i Destiny

Som i de europeiske (Columbus) og japanske (Japanese Experiment Module|Kibō)laboratorium-modulene planlagt for ISS, er nyttelastene inne i Destiny konfigurerert i «International Standard Payload Racks» (ISPR). Hver av disse veier ca 540 kg. Destiny ankom ISS med fem ISPRs montert. Disse inneholdt et livsstøtte-system som sørger for elektrisk kraft, kjølevann, luftrensing, og temperatur og fukt-kontroll. Syv nye ISPRs ankom ombord i Leonardo MPLM på STS-102, og ytterligere 10 ble levert på senere ferder[1]. Totalt innehold Destiny 23 ISPR, seks på hver side og i «taket», samt fem på «gulvet».

Laboratoriumet inneholder også enheten «Minus Eighty Degree Laboratory Freezer for ISS» (MELFI), som ble brakt til romstasjonen på STS-121. Denne fryseren brukes både til å lagre prøver ombord på ISS, og til å transportere de til og fra romstasjonen i en kontrollert miljø.

[rediger] Se også

[rediger] Ekstern lenke

 s  d  r 
Den internasjonale romstasjonen
ISS Patch
Moduler i bane: Zarja | Unity | Zvezda | Destiny | Quest | Pirs | Harmony | Columbus |
Andre komponenter: Integrated Truss Structure | Canadarm2 | Pressurized Mating Adapter | External Stowage Platforms | Dextre (SPDM)
Komponenter i jevnlig bruk: MPLM
Skal opp med romferge: Kibō | Node 3 | Cupola | Docking Cargo Module | ExPRESS Logistics Carriers (Total 5)
Skal opp med Proton: MLM | ERA
Kansellerte moduler: Science Power Platform | Universal Docking Module
Romskip tilknyttet ISS: Romferge | Sojuz | Progress | H-II Transfer Vehicle | Automated Transfer Vehicle | SpaceX Dragon | K-1 | Orion


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -