Cuthbert Mayne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Cuthbert Mayne En av De førti martyrer fra England og Wales
Dåpsnavn:	Cuthbert Mayne
Født:	1544, Youlston, North Devon
Død:	30. november 1577, Launceston
Saligkåret:
Helligkåret:	25. oktober 1970
Anerkjent av:	Den katolske kirke
Festdag:	30. november (gammel minnedag) 25. oktober (felles for gruppen)
Se også:	Ekstern biografi
Vernehelgen:
I kunsten:

Cuthbert Mayne (født 1544, henrettet 30. november 1577) var en engelsk anglikansk prest som gikk over til Den katolske kirke og som på grunn av sitt virke som katolsk prest ble henrettet.

[rediger] Tidlig liv

Cuthbert ble født i Youlston i North Devon. Han ble oppdratt av sin onkel, som var en skismatisk, anglikansk prest, og fikk etterhvert en presteutdannelse i Barnstaple. Bare 17 år gammel fikk han tildelt sognet Huntshaw, og ett eller to år senre ble han ordinert.

Onkelen sendte ham så til Oxford, hvor han først studerte ved St. Alban's Hall og senere ved Merton College. Han ble så knyttet til St. John's College, hvor han ble kjent med Gregory Martin og Edmund Campion. Sistnevnte var fortsatt protestant, men var på vei til å konvertere til katolisismen. De to hadde stor innflytelse på Mayne, og han ble overbevist om at han burde konvertere. Samtidig var han redd for å miste sitt embete og inntekt, og holdt derfor igjen.

Martin og Campion reiste til Douai og studerte ved presteseminaret Det engelske kollegiet i Douai. De sendte flere brev til Mayne hvor de oppfordret ham til å slutte seg til dem. I 1570 fikk biskopen av London fatt i et av brevene, kort tid etter at Mayne hadde tatt sin mastergrad. En underherold ble sendt til Oxford med arrestordre på alle som var nevnt i breve. Mayne slapp unna fordi han tilfeldigvis var bortreist. Med dette var det ikke lenger noen grunn til å nøle med å konvertere.

[rediger] Katolsk prest

I 1573 ble han tatt opp i Den katolske kirke ved kollegiet i Douai. Han ble ordinert i 1575, og tok en bachelorgrad i teologi i 1576.

I april 1576 ble Mayne sendt til England sammen med John Paine. Han var den femtende presten som ble sendt fra Douai. På dette tidspunktet var forfølgelsen av katolske prester i England hard, og det var forventet av de fleste som reiste over ville ende som martyrer. Mayne ble sendt til Francis Tregians gods i Probus i Cornwall. Offisielt var han gårdsforvalter, men har virket som prest for recusantene i området. Ettersom virksomheten foregikk i hemmelighet er det lite som er kjent om den.

8. juni 1577 ankom Richard Grenville med hundre bevæpnede menn og arresterte de fleste på Tregians gods, inkludert Mayne. Han hadde et Agnus Dei i voks rundt halsen, noe som gjorde det klart at han var katolikk, og han ble derfor fengslet i Launceston Castle hvor det ble klart for myndighetene at han var prest.

Saken mot Mayne var den første som ble ført mot en sekularprest i England; tidligere saker hadde blitt ført mot ordensprester. Bevisene som ble fremlagt var indisier og vitnemål av tvilsom karakter. Grenville skal derfor ha presset og truet juryen for å sikre en fellende dom. Kun en straffeutmåling var aktuell, hengning, trekking og kvartering. Mayne var det første sekularpresten som døde som martyr i forbindelse med Den engelske reformasjonen. Tidligere sekularprester som hadde blitt arrestert hadde fått mildere straff, fordi man skilte mellom de såkalte «marianske prester», som var ordinert under Maria Tudor, og de som var utdannet i utlandet. Sistnevnte kategori ble regnet som farligere, og de ble derfor behandlet som høyforrædere. En av dommerne, Jeffrey, var misfornøyd med prosessen, og sendte en rapport til geheimerådet hvor han krevde ny behandling. De andre dommerne delte en del av hans innvendinger, men støttet ikke kravet om ny sak fullt ut.

Geheimerådet bestemte av henrettelsen skulle gjennomføres «til skrekk for papistene». Mayne fikk, som det var vanlig i slike saker, dagen før henrettelsen et tilbud om å anerkjenne monarkens overhøyhet over kirken i England. Han bad om en Bibel, og man trodde antagelig at han ville sverge eden. Men Mayne kysset Bibelen og uttalte: «Dronningen har aldri vært og skal aldri bli overhode for kirken i England». 30. november 1577 ble han trukket på en slede til markedsplassen i Launceston. I strid med vanlig skikk fikk han ikke si noen siste ord til folkemengden. Rett før henrettelsen ble han oppfordret til å angi Tregian og hans svoger John Arundell, men nektet å gjøre dette. Han ble så hengt, og skåret ned før han døde. Deretter ble buken sprettet opp og tarmene trukket ut, før han ble partert.

[rediger] Helgen

Mayne ble regnet som helgen kort etter sin død, men ble ikke formelt kanonisert før 25. oktober 1970, da pave Paul VI helligkåret de førti martyrer fra England og Wales.

Han hadde opprinnelig minnedag på dødsdagen 30. novemnber, men feires nå i gruppen av martyrer den 25. oktober. Den gamle merkedagen kan feires som individuell minnedag på steder som har en spesiell tilknytning til Mayne.

Hodeskallen er bevart som relikvie i karmelittklosteret i Lanherne i Cornwall. I Ashmolean Museum i Oxford finner man et samtidig portrett av Mayne. På presteseminaret Allen Hall, som er en fortsettelse av kollegiet i Douai, æres han som en av seminarets martyrer.