Christopher Bruun
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christopher Arnt Bruun (født 23. september 1839 i Kristiania, død 17. juli 1920) var prest i Den norske kirke. Han sies å ha vært modellen for Henrik Ibsens rollefigur Brand, og skal ha vært preget av en innbitt fasthet samtidig som han stadig ble grepet av tvil.
Bruun var akademikersønn fra Kristiania, men moren ble tidlig enke og måtte flytte til Hedemarken med tre små barn.
Allerede som elleveåring opplevde han en moralsk vekkelse, da en kamerat begikk en lettsindig handling. Han reiste som ung mann til Roma, og hans kristne tro ble styrket da han ble grepet av historien om de første kristne i byen.
Under krigen mellom Danmark og Preussen/Østerrike lot han seg verve som menig soldat, og han uttrykte stor skuffelse over de som ikke fulgte ham i dette.
Senere ble han en ledende skikkelse i folkehøyskolebevegelsen, og grunnla selv skolen Vonheim i nærheten av Aulestad, hvor Bjørnstjerne Bjørnson bodde. De to kom først godt overens, men etter en opphetet diskusjon om helvete falt de ut av det med hverandre.
Bruun ble redaktør i tidsskriftene For frisindet Christendom og For Kirke og Kultur, som han brukte til å spre sine meninger. Han var blant annet dypt rystet over at en notorisk utro konge var kirkens overhode, og kalte dette en «himmelropende uhyrlighet». I 1905 stod han på danskekongens parti, og reiste til Danmark for å få trykket et opprop mot unionsoppløsningen. Ingen butikker ville selge skriftet, og han reiste selv rundt og delte det ut.
Gjennom ekteskapet med Kari Skar (1851-1924) ble han svoger til Matias Skard og Johannes Skar, og onkel til Bjarne, Eiliv, Olav og Sigmund Skard.
[rediger] Bibliografi
Chr. Bruun. Folkelige Grundtanker. Hamar 1878.
