Charles Hector
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean Baptiste Charles Henri Hector d'Estaing (24. november 1729–28. april 1794) var en fransk admiral.
Han var født i slottet Codignat i Ravel i Auvergne. Han gikk inn i hæren som oberst i infanteriet og var med grev de Lally i 1757 til Ostindia som brigadergeneral. I 1759 ble han tatt til fange i beleiringen av Madras, men ble løslatt på vilkår. Før ratifiseringen av utvekslingen av ham, gikk han inn i tjeneste hos det franske østindiakompaniet og (med to fartøyer) ødela de britiske fabrikkene i Sumatra og Persiagulfen.
På vei tilbake til Frankrike i 1760 falt han ved et uhell i hendene på engelskmennene. Han ble kastet i fengsel i Portsmouth siden han hadde brutt sine løslatingsbetingelser, men da anklagen ikke kunne bevises, ble han kort tid etterpå løslatt. I 1763 ble han utropt til generalløytnant i marinen og ble forfremmet til viseadmiral i 1777. Et år senere forlot han Toulon i ledelsen for en flåte på tolv linjeskip og fjorten fregatter for å støtte de amerikanske koloniene mot Storbritannia. Han seilte den 13. april og la Richard Howe under blokade mellom den 11. og 22. juli ved Sandy Hook, men klarte ikke å angripe ham, selv om han hadde en overlegen styrke.
Sammen med de amerikanske generalene, planla han et angrep på Newport i Rhode Island som tvang britene til å ødelegge noen krigsfartøyer som var i havnen. Men før det koordinerte angrepet kunne finne sted, satte han til sjøs igjen mot den britiske marinen under lord Howe, da en voldelig storm tvang de to flåtene fra hverandre før trefningen kunne finne sted. Mange av hans fartøyer ble så skadet at han måtte seile til Boston for reparasjoner. Han seilte så til Karibia den 4. november. Etter et fånyttes forsøk på å ta tilbake St. Lucia fra admiral Barrington, erobret han St. Vincent og Grenada.
6. juli 1779 kjempet han et uavgjort slag med admiral Byron som trakk seg tilbake til St. Christopher. Selv om Hector hadde en overlegen styrke, ville han ikke angripe engelskmennene på veien, men seilte direkte til Savannah. Alle hans forsøk, samt forsøkene til amerikanerne, på å ta byen, ble slått tilbake, og han ble tvunget til å trekke seg tilbake.
Han returnerte til Frankrike i 1780, men han falt i unåde ved hoffet. Tre år senere fikk han derimot kommandoen over den fransk-spanske flåten som ble satt sammen foran Cádiz, men fredsavtalen ble signert og ingen operasjoner ble satt i verk. Fra da av konsentrerte han seg om politikk. Han ble først gjort til spansk adelsmann og i 1787 valgt til adelsforsamlingen i Frankrike.
Da den franske revolusjon brøt ut, likte han de nye idéene. Han ble utnevnt til nasjonalvakt ved Versailles i 1789 og valgt til admiral av nasjonalforsamlingen i 1792. Selv om han var for nasjonal reform, forble han lojal mot kongefamilien og forsvarte Marie Antoinette som vitne i hennes rettssak i 1793. På grunn av dette og noen vennlige brev som han hadde utvekslet med dronningen, ble han selv ført for retten og sendt til giljotinen 28. april 1794.
I sine rolige tider skrev han et dikt, Le Rêve (1755), tragedien Les Thermopyles (1789) og en bok om koloniene.
