Carl von Alten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sir Carl von Alten, senere greve von Alten (født 1764, død 1846) var en hannoversk-britisk general og statsmann. Han var den eneste hannoverske offiseren som i koalisjonskrigene ledet en ekte britisk legion, og ikke kun kongens tyske legion (King's German Legion).

Alten var fra 1783 offiser i den hannoverske armé, og trådte 1803 inn i den tyske legionen i England (det tyske fyrstedømmet Hannover og Storbritannia var i personalunion). Han deltok under Napoleonskrigene i slagene ved Hannover (1805), ved København (1807), i Sverige og Pyreneehalvøya. I 1812 overdro hertug Wellington ham kommandoen over den engelske lette divisjonen.

I slaget ved Waterloo i Belgia (1815) kommanderte han 3. divisjon, og hans soldater forsvarte engelskmennenes hovedhøyde mot Napoleons hovedstyrke. Alten måtte vente på «at det ble natt eller preusserne kom». Slaget var på det tidspunktet egentlig tapt, men heldigvis dukket engelskmennenes preussiske allierte opp.

Carl von Alten ble under slaget sterkt skadet. For sine tjenester ble han utnevnt til general og opphøyet i grevestanden. Da kongeriket Hannovers armé ble gjenopprettet ble han feltmarskalk. Siden 1832 var han Hannovers krigsminister, og ble 1833 utenriksminister, generalinspektør for arméen og president for krigsretten.

Familien von Alten lever stadig i Hannover og omegn. Familiens gamle hovedsete på Lindener Berg er nå park. Det står et minnesmerke over Carl von Alten ved siden av den store minnessøylen i Waterloo-Platz i sentrum av Hannover.

[rediger] Se også

• King's German Legion (tysk)