Brennerpasset
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brennerpasset | ||
Andre navn: | Brenner[pass] (tysk), Passo del Brennero (italiensk) | |
Høyde: | 1374 moh. | |
Beliggenhet | ||
Fjell: |
Zillertal-Alpene (i øst) |
|
Koordinater: |
|
|
|
|
|
Land: | Østerrike | Italia |
Delstat/provins: | Tirol | Syd-Tirol |
Sted: | Innsbruck | Sterzing |
Vannskille: | Sill (via Inn til Svartehavet) |
Eisack (via Etsch til Middelhavet) |
Beskaffenhet | ||
Utbygning: |
|
|
Stigning: | 6 % | ? |
Åpnet: |
|
|
Vinterstengt: |
|
Koordinater: 47°0′12″ N 11°30′27″ Ø
Brennerpasset er det laveste fjellpasset over Alpenes hovedkam og derfor en av de viktigste trafikkforbindelsene mellom det nordlige Europa og Italia. Langs Brennerpasset går grensen mellom Østerrike (Nord-Tirol) og Italia (Syd-Tirol), og vannskillet mellom Svartehavet (via Sill, Inn og Donau) og Middelhavet (via Eisack og Etsch).
Med både motorvei, jernbane og nasjonal vei er Brennerpasset en av de mest brukte passene i Alpene. Betydningen har ikke vært mindre historisk sett. Passet ble brukt allerede i steinalderen. Den første veien over passet ble bygget mellom 195 og 215 e.kr. under den romerske keiseren Septimius Severus. I middelalderen var Brennerpasset med 4500 tonn varetransport per år det viktigste alpepasset overhodet. Spesielt som forbindelse mellom de nordlige og sydlige delene i det tysk-romerske riket var Brennerpasset viktig, og la dermed grunnlaget for Tirols betydning som passtat. Dalen nord og syd for passet ble oppfattet som én og samme dal (Wipptal), som strekte seg fra Innsbruck i nord til Brixen i syd.
Mot slutten av middelalderen hadde imidlertid passveien forfalt, og kunne da bare passeres på en fotsti ved hjelp av pakkdyr. Det var først under erkehertuginne Maria Theresia at passet ble utbygd på nytt i 1777. Jernbanelinja over passet fulgte i 1867. Med delingen av Tirol etter første verdenskrig ble Brennerpasset til en grenseovergang mellom Østerrike og Italia.
Passet er oppkalt etter landsbyen Brenner, som ligger rett sør for passet.