Bratsj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bratsj eller altviolin som den også kalles, er et strykeinstrument. Instrumentet ligner på en fiolin, men er noe større, og klangen er dypere. Samtidig er den ikke like dyp som en cello. Strengene på en bratsj er stemt i c, g, d¹ og a¹.

Instrumentets navn på engelsk og italiensk er viola, på fransk alto, og på tysk Bratsche. Navnet bratsj er avledet fra det fullstendige italienske navnet, som er Viola da braccio (arm-viola), etter hvordan instrumentet holdes i kontrast til Viola da gamba (bein-viola).

Bratsjens klang er dypere og mykere enn en fiolins klang. Dette er på grunn av de akustiske forholdene mellom strengenes grunntone og bratsjens klangkropp. Hvis en bratsj skulle hatt den samme klangen som en fiolin, måtte den ha vært over dobbelt så stor som fiolinen, men da ville den vært uspillbar siden ingen mennesker har så lange armer. Instrumentmakere eksperimenter til stadighet med utformingen av bratsjen, noe som gir bratsjister store valgmuligheter når de skal finne et nytt instrument.

Mange bratsjister har fortid som fiolinister, og på grunn av instrumentenes beslektede utforming, er ikke spranget alt for stort. På grunn av bratsjens størrelse, bruker man ofte modifiserte fioliner når små barn skal prøve instrumentet.

I tillegg til å være et viktig instrument i symfoniorkestere er det også et vanlig instrument i ungarsk og rumensk folkemusikk. Men i disse landene har bratsj vært mest vanlig med tre strenger. Disse ble stemt i G, D og A.

Blant kjente komponister har særlig Wolfgang Amadeus Mozart, Johannes Brahms, Hector Berlioz og Antonín Dvořák bidratt til å gjøre bratsj til et viktig instrument.