Birger Kildal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Birger Kildal (født 15. april 1849 i Christiania, død 13. desember 1913 i Molde) var en norsk embetsmann, stortingsrepresentant og statsråd.

Kildal tok juridisk embetseksamen i 1871. Han virka ei tid som sakfører i Hammerfest, før han gikk over i næringslivet som medeier i faren Petter Wessel Wind Kildals mange virksomheter, blant annet Lilleborg Fabrikker. Han var videre med i Norges Banks direksjon.

Kildal hadde flere statsrådsposter i Johan Sverdrups Venstre-regjering fra 1884 (Revisjonsdepartementet, Postdepartementet, Arbeidsdepartementet, Justisdepartementet og statsrådsavdelinga i Stockholm), men gikk – sammen med Hans R. Astrup og Sofus Arctander – ut av regjeringa blant annet på grunn av strid om ny kirkelov.

I 1888 blei han oppfordra om å stille til valg til Stortinget fra byene i Oppland, men dette blei ikke noe av, da han var mot alminnelig stemmerett. Han hadde mange viktige offentlige verv og var med i flere lovkommisjoner.

Han blei seinere stasråd i to omganger: finansminister fra 1895 til 1898 og fra 1903 til 1904. Den siste perioden var han også ansvarlig for Revisjonsdepartementet. Endelig var han igjen et halvt år i Stockholm 1903–04.

Ved stortingsvalget i 1903 blei han valgt som tredje representant fra Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger. Han representerte da Samlingspartiet.

I 1906 blei Kildal utnevnt til amtmann i Romsdals amt, og dette embetet hadde han til sin død. Sentralt i arbeidet hans der var bedring av vegstandarden og tilknytning til jernbanenettet gjennom Raumabanen. Vedtak om bygging av denne blei gjort i 1908.

Sønnen Arne Kildal var blant annet sjef for Statens bibliotektilsyn, generalsekretær i Nordmands-Forbundet og bystyremedlem i Bergen.

	Kronprins Gustaf: «Men det er da merkelig hvor forkjært man resonnerer i Norge. Dere resonnerer annerledes enn i alle andre land.» Birger Kildal: «Kan være, Deres kongelig høyhet, men da vi nå en gang er nordmenn, må vi resonnere på norsk.»