Bernart de Ventadour
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bernart de Ventadour (født ca. 1140, død ca. 1200) - også kalt Bernart de Ventadorn - var en fransk trubadur. Hans mer enn 40 kjærlighetsdikt er blitt stående som noe av det mest typiske innen trubadurlyrikken, og de ble beundra både av de franske trouvèrene og de tyske minnesangerne.
Det finnes få sikre kilder om Bernarts liv – det meste av det vi vet om han stammer fra hans egne tekster. Han lærte trubadurkunsten av sin herre, Eble III av Ventadorn, og sine første sanger dikta han til dennes hustru Marguerite de Turenne. Etter å ha forelska seg i Marguerite ble han tvunget til å ta ut på vandring. Han fulgte med Eleonora av Akvitania til England, og hadde tilhold ved Plantagenet-hoffet. Seinere vendte han tilbake til Frankrike, der han en stund var i tjeneste hos grev Raymond V av Toulouse. På sine eldre dager gikk han i kloster i Dordogne, og døde der.
Bernart er unik blant 1100-tallets verdslige komponister ved at hele 45 av diktene og 18 av melodiene hans er bevart. Sangene hans daterer seg trolig til tidsrommet 1147-1180. Han er den viktigste inspirasjonskilden til trouvèretradisjonen som var under utvikling i Nord-Frankrike, der de tidlige trouvèrene ser ut til å ha kjent til og imitert sangene hans.
[rediger] Eksterne lenker
- Bernart de Ventadorn: Samlede dikt (på provençalsk)
