ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Bengalrev - Wikipedia

Bengalrev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bengalrev
mangler bilde
Vitenskapelig(e)
navn
:
Vulpes bengalensis
Norsk(e) navn: bengalrev, indiarev m.m.
Hører til: reveslekten,
hundefamilien,
hundelignende rovdyr
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1 Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet Livskraftig

LC — Livskraftig

Habitat: åpent landskap
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for bengalrev
Itbredt i India, Nepal og Pakistan

Bengalrev (Vulpes bengalensis) er også kjent som indiarev og er en art i slekten av ekte rever, som er små rovdyr i hundefamilien.

Innhold

[rediger] Beskrivelse

Bengalrev er mindre enn alle underartene av rødrev, men minner ellers mye om denne. Pelsen er blek oransje i fargen, mørkere over ryggen enn langs sidene. Den har kremhvite tegninger langs nedre delen av kinnene, foran på halen og i brystet. Også labbene har innslag av kremhvitt, mens haletippen er sort. Den spisse snuten har innslag av mørk behåring på den fremste parten. Ørene er står i forhold til hodestørrelsen.

Bengalreven veier gjerne 2-4 kg. Kroppen utgjør 45-60 cm inkludert hodet, mens halen gjerne er ca. 25-35 cm lang.

[rediger] Utbredelse, habitat og matvaner

Bengalrev finnes i nesten hele India og i store deler av Nepal og Pakistan. Den unngår skogkledte områder og søker heller mot åpne sletter og skråningene i Himalaya. Den lever helst av insekter, egg, fugler og gnagere, men som de fleste rever er den altetende. Det betyr at den også kan spise kadaver om anledningen byr seg. Kanskje også frukt og plantemateriale.

[rediger] Atferd og reproduksjon

Bengalrever danner parforhold som kan vare livet ut. Større familiegrupper oppstår når valpene blir lenger enn normalt. Det er observert at tisper kan die sammen, noe som tyder på at denne reven av og til kan danne større familiegrupper. Flere voksne individer er også observert mens de hviler sammen. De kommuniserer med lyder, kroppsspråk og markeringer.

Paringstiden er i desember-januar. På denne tiden er hannene spesielt vokale. Tispa går drektig i 50-53 dager og føder som regel i januar-mars. Kullet er består som regel av 2-4 valper, og begge foreldrene deltar i valpestellet. Såkalte hjelpere har ikke blitt observert. Når valpene blir 5-6 måneder gamle klarer de seg selv.

[rediger] Referanser

  1. ^ Johnsingh, A.J.T. & Jhala, Y.V. 2004. Vulpes bengalensis. In: IUCN 2006. «2006 IUCN Red List of Threatened Species». Status pr. 27. november 2006

[rediger] Kilder


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -