ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Bengalkatt - Wikipedia

Bengalkatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Bengalkatt» har flere betydninger.
Bengalkatt
Andre navn
Bengalkatt, bengal
Opprinnelsessted
USA
Anerkjennelser
FIFe: Anerkjent
WCF: Anerkjent
CFA: Ikke anerkjent
TICA: Anerkjent, 1983
Forventet levetid
12-16 år
Vekt
(4,5-9 kg)
Karakter
Livlig, aktiv, nysgjerrig
Liste over katteraser

Bengalkatt (BEN), gjerne kalt bare bengal i kattekretser, er en tamkatt (rase) skapt på 1960-tallet. Den er et resultat av bevisst kryssavl mellom viltlevende leopardkatt (Prionailurus bengalensis) og flere tamkattraser. Først med amerikansk korthår. Siden (etter 1973) blandet man også inn siameser, egyptisk mau og burmeser.

Innhold

[rediger] Opprinnelse

Bengalkatten har sin opprinnelse fra USA, nærmere bestemt fra California, der en dame ved navn Jean Sugden Mill skapte foranledningen til denne rasen på slutten av 1960-tallet. Hun krysset opprinnelig en asiatisk leopardkatt med en amerikansk korthår, og dannet således grunnlaget for rasen. Hybridhannene i 1. generasjon (såkalte F1 katter) er sterile som hanner, så kun hunner kunne benyttes i det videre arbeidet.

I 1973 fortsatte Dr. Centerwall, som var ansatt ved University of California, arbeidet med hybridene, gjennom et program for å studere leopardkattens motstand mot katteleukemi. Han ga i sin tur Jean Mill 8 hybrider, etter sitt arbeid, som hun benyttet videre i sitt oppdrett for å få fram en leopardlignende tamkattrase. Disse ble krysset med bl.a. siameser, egyptisk mau og burmeser for å få fram dagens begalkatt. TICA anerkjente rasen som sådan i 1983. Siden har også FIFe anerkjent rasen, som først ble importert til Europa (Frankrike) i 1991. De første bengalkattene kom til norden i 1995.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

Bengalkatt er en forholdsvis stor tamkatt, som kan veie opp mot 9-10 kg på det meste (ukastrerte hanner). Kroppen er relativt rektangulær, slank, atletisk og muskuløs, og har robust beinstruktur. Muskuløse bein med forholdvis store runde labber. Hodet har høye kinnbein og er forholdsvis stort med relativt små og godt avrunda ører, som er brede ved basen. Øynene er bredt ansatt og store, og kan være grønne, blå, blågrønne, brune eller gullgule. Halen er middels lang og er godt avrundet på haletippen, som skal være sort.

Pelsen er kort, tykk og relativt tettliggende. Svært tett om den får gå fritt ute på våre breddegrader. Den finnes i en rekke farger med 2 ulike basismønstre, runde flekker (prikker) og marmormønstret (tabby).

[rediger] Karaktertrekk

Bengalkatter har et jevnt godt humør og karakteriseres som en hyggelig, leken, og tolerant kamerat, så lenge den er en såkalt F4 katt (4. generasjon) eller høyere. Katter i kategorien F1-F3 passer dårlig for folk flest, siden rovdyradferden hos disse generasjonene er svært framtredende. Bengalkatten er uansett en svært selvstendig og meget dyktig jeger, om den får lov til å utvikle disse egenskapene. Det er en katt som passer best i et hjem der det er folk tilstede det meste av tiden, siden den er meget sosial og trenger å bli aktivisert litt for å få utløp for energien. Bengalkatter er gjerne glade i vann, en egenskap de har arvet fra leopardkatten. Det ryktes at hanner er snillere enn hunner, uten at dette kan bekreftes.

F1 katten egner seg stort sett ikke som kosekatt men F2 og F3 kan helt fint holdes som kosekatter dersom de er mye håndtert av oppdretteren som kattunger.

[rediger] Eksterne lenker


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -