Bededag
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bots- og bededag er fjerde fredag etter påske.
[rediger] Historie
Bots-og bededagene ble avskaffet ved reformasjonen, men gjeninnført litt etter litt. Det var flere årlige bededager, men disse ble slått sammen til Store bededag av Hans Bagger i 1686. I løpet av sine tre første år som biskop i Roskilde fikk han tre faste- og bededager. Den midterste av dem ble lovfestet ved kongelig forordning 27. mars 1686 og plassert på fjerde søndag etter påske. På denne måten kunne Christian V rekke å holde bededag i København før han drog ut på sine årlige reiser.
Den lovfestede bededagen var bare en av mange som var spredt utover kalenderen. F. eks. var hver onsdag bededag på landet. Da bad prestene i kirkene for fred, og man fastet.
Den store bededagen var en «ekstraordinær, alminnelig bededag» og ble varslet kvelden før ved at man ringte i kirkens største klokke, stormklokken. Det var et signal om at skjenkesteder skulle lukke og det var ikke lenger tillatt å drive handel. På den måten håpte man å få folk til kirke både i rett tid og at de var edrue. Man skulle faste til gudstjenesten var over, og man måtte avholde seg fra arbeid, reiser, lek, spill og verdslig forfengelighet.
