Baroniet Rosendal
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koordinater: 59°59′14″ N 06°01′19″ Ø Baroniet Rosendal var et baroni i nåværende Kvinnherad kommune i Hordaland. Baroniet var Norges eneste og ble opprettet i 1678 av kong Christian V av Danmark-Norge. Selve slottet sto ferdig i 1665, og drives i dag som et levende museum med omvisninger, konserter, foredrag, teater, kunstutstillinger, overnatting og servering.
Innhold |
[rediger] Historie
I 1658 giftet Karen Mowat – den gangen Norges rikeste arving – seg med Ludvig Rosenkrantz, en stolt men fattig dansk adelsmann. Som bryllupsgave fikk de gården Hatteberg i Kvinnherad, og her bygde de sitt slott. Selv om slottet og godset var for små for en baroni fikk Rosenkrantz sitt tittel i 1678 med en betingelse: bare sønner skulle arve tittelen. Ettersom tre av de fire sønner av Ludvig Rosenkrantz døde i krig, fikk den yngste, Aksel Rosenkrantz, Rosendal som arv. Hans to barn døde tidlig og godset falt til den danske kongen.
Fra 1745 fikk Rosendal nye eiere, og ble Rosenkroneslektens nye stamhus, inntil Universitetet i Oslo fikk det i gave i 1927. Den Weis Rosenkroneske Stiftelse, knyttet til Universitetet i Oslo, har i dag eieransvar for slottet, parken, hagen, og den tilhørende «Avlsgård».
[rediger] Slottet
Slottet er preget av ulike stilepoker siden forskjellige eiere har satt sitt preg på rom og saler. I dag er slottet bevart som et hjem, slik det var da de siste eierne forlot slottet i 1927. Bygningen har tre fløyer som danner en slottsgård. Den merkverdige sirkelformete trappeoppgang rundt en eikestamme danner husets sentrum.
Biblioteket i andre etasje er kledd med et fransk tekstiltapet fra 1660-årene. Spisesalen huser noe av det eldste «Meissenporselen» og «Kongelig Dansk stråmønsterporselen» som finnes i Norge. Den Røde Sal er smykket med norske landskapsmalerier fra nasjonalromantikken (bl.a. I.C. Dahl, Muller, Gude og Askevold). Den Gule Sal er i norsk empirestil. Pompeirommet er innrettet i romersk stil med avtrykk av friser fra utgravningene i Pompei.
[rediger] Hagen
På vestsiden av slottet finnes den 300 år gamle renessansehagen, med et vell av roser plassert i et sirkelformet labyrintmønster.
I 1850-årene ble den høye hvite renessansemuren revet for å åpne utsynet og hagen mot naturen omkring. Etter tidens stil og ideal ble det anlagt en romantisk landskapspark med mange stier, benker med utsikt over fjell og fjord, samt en eventyrstue med gresskledd tak. Alt ble harmonisk integrert i naturen omkring, som også på en måte blir en del av hele ensemblet med Baroniet og dens hage, midt mellom fjellene Melderskin og Malmangernuten, og mellom Hattebergfossen og Hardangerfjorden.
[rediger] Kultur
I den nasjonalromantiske epoken av norsk malerihistorie (fra sirka 1830-årene framover) var det mange norske malere som var gjester på Baroniet, og som malte der. Bl.a. Anders Askevold, og Markus Grønvold som bl.a. malte den sirkelformede trappeoppgangen i husets sentrum.
I dag er det etablert kunstutstillinger i Baroniets vinkjeller, og Pleyel- flygelet fra 1860 i Den Røde Sal er restaurert til konsertbruk. I Borggården om sommeren kan man oppleve Shakespearetruppen Theatre Set-Up fra London som fremfører Shakespeares verker slik det ble gjort på Shakespeares egen tid, med flotte renessansekostymer.
Mange av baroniets gamle dokumenter, skrifter og bøker er tilgjengelige i digitalisert form hos Digitalarkivet.
