ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Barman Budha - Wikipedia

Barman Budha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Barman Budha er en kommunistleder i Nepal. Han er medlem av sentralkomiteen i NKP(Maobadi), av kham magar-nasjonalitet og kjent som en kraftfull og inflytelsesrik leder i distriktet Rolpa.


kommunistiske retninga Budha tilhører, har hatt stor innflytelse i hans hjemland i de vestlige åsene sida 1950-tallet. Landsbyen Tawang, sentralt i Kham-landet, hadde stort kommunistisk flertall i hvert fall fra 1957.

I 1980 blei Buda valgt til ordfører. Samme år var det folkeavstemning om Panchayat-demokratiet, som var det offisielle navnet på det kongelige diktaturet. I samsvar med parolen fra NKP (Chautho Mahadhiveshan) (parentesen betyr fjerde landsmøte) gikk han inn for boikott. Nær 100% boikotta avstemninga. Buda tok ned og brente offisielle bilder av kongen og dronninga, og hengte opp bilder av Marx og Lenin isteden. Dette førte til kraftige represalier, og ordføreren fikk 5 års fengsel.

Ved det første frie parlamentsvalget i 1991 stilte Budha for Samyukta Janamorcha Nepal (SJM) i Rolpa. Han var en av meget få minoritetsrepresentanter som blei valgt (de fleste var fra SJM).

På første møte i det nye parlamentet møtte han i tradisjonell magar-bunad med lendeklede, nakne bein og kukri (en stor tradisjonell kniv) i beltet. Det var en uhørt demonstrasjon mot det dominerende høykaste hindu-nasjonaliske flertallet i forsamlinga.

Da SJM i 1994 sprakk i to, var Budha en av mindretallet på tre representanter som fulgte partileder Baburam Bhattarai.

Før opprøret i 1996 gikk han under jorda. Etter at opprøret var i gang dukka han opp som en sentral maoistleder i Rolpa.

«Braman Budhas drøm er blitt til virkelighet» skreiv pressa, da opprørerne den 9. januar 2004 erklærte at Den Autonome Magarat-regionens folkeregjering var stifta, på et massemøte med 75 000 deltakere i Thawang. Dette var den første av de 9 planlagte autonome regionene som fikk en egen regjering.

[rediger] Se også


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -