Bao Dai av Vietnam
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Bảo Đại Keiser av Vietnam |
|
 |
|
| Regjeringstid: | 1957 - 1945 |
|---|---|
| Født: |  22. oktober 1913, Hue |
| Død: |  30. juli 1997, Paris, Frankrike |
| Foreldre: | Khải Định og Tu Cung |
| Ektefelle(r): | Nguyễn Hữu Thị Lan Phu Anh Hoang Bui Mong Diep Monique Baudot |
| Barn: | Bao Long |
Bảo Đại (født 22. oktober 1913 i Hue i Vietnam, død 30. juli 1997 i Paris i Frankrike) var Vietnams siste keiser, den 13. keiseren i Nguyen-dynastiet.
Han ble født som prins Nguyễn Vĩnh Thụy i Hue, som den gang var Vietnams hovedstad. Faren var keiser Khai Dinh. Etter sin utdannelse i Frankrike ble han keiser etter farens død i 1925, men underlagt den franske kolonimaktens føringer. Vietnam var da del av fransk Indokina.
Den 20. mars 1934 giftet han seg i keiserbyen Hue med Jeanne Marie-Thérèse (Mariette) Nguyen Huu-Hao Thi Lan (1914-1963), som ble gitt det nye navnet Hoang Hau Nam Phuong, eller keiserinne «Sydens parfyme».
Bao Dai hadde også fire andre hustruer. Tre giftet han seg med mens han fremdeles var gift med Nam Phuong: Phu Anh, en niese (de giftet seg ca. 1935); Hoang, en kinesisk kvinne (1946, de fikk én datter); Bui Mong Diep (som han giftet seg med i 1955, to barn); og Monique Baudot, en fransk borger som han giftet seg med i 1972 og som han først gav navnet prinsesse Monique Vinh Thuy og senere Thai Phuong Hoang-Hau.
I 1940 under annen verdenskrig) invaderte Japan Indokina. De kastet ikke ut den franske administrasjonen, men dirigerte allikevel politisk da det franske koloniregimet ble en del av Vichy-regimet.
Japanerne lovet å ikke antaste keiserhoffet i Hue, men i 1945 tvang de Bao Dai til å erklære Vietnam som uavhengig av Frankrike og som medlem av Japans «Stor-østasiatiske sfære for felles vekst». Japanerne hadde en vietnamesisk tronpretendent i bakhånd, prins Cuong De, som ville bli bragt til makten dersom Bao Dai hadde nektet å gå med på dette.
Japanerne overgav seg til de allierte i august 1945, og det kommunistiske Viet Minh under Ho Chi Minh tok sikte på å overta makten. Ho klarte å overbeviste Bao Dai til å abdisere den 25. august 1945 og overlate sin myndighet til Viet Minh—noe som tjente til å styrke Hos legitimitet i det vietnamesiske folks øyne. Bao Dai ble utnevnt til "høyeste rådgiver" til den nye regjering i Hanoi, som erklærte sin uanhengighet den 2. september.
Det brøt ut alvorlige uroligheter og forskjellige vietnamesiske grupperinger tok til våpen mot hverandre og mot franskmennene. Etter ett år som rådgiver forlot Bao Dai landet og dro til Hongkong og senere til Kina. Franskmennene overbeviste ham i 1949 til å vende tilbake - som statsoverhode (Quoc Truong), ikke som keiser. Han dro ikke lenge etter til Frankrike, og engasjerte seg ikke lenger noe særlig i Viet Minh fortsatte, helt til 1954, da franskmennene ble tilført et alvorlig nederlag i slaget ved Dien Bien Phu.
USA var bekymret over Ho Chí Minhs kommunisme, og ble en sterk motstander av at Vietnam skulle styres av Ho etter at hans regjering i 1950 ble anerkjent av Sovjetunionen og Kina. Samme år organiserte franskmennene en rivaliserende vietnamesisk regjering under Bao Dai i Saigon. Denne regjeringen ble anerkjent av USA, Storbritannia og av FN.
Avtalen etter Genève-konferansen i 1954 mellom franskmennene og Viet Minh inneholdt den kinesisk-inspirerte bestemmelsen at Vietnam «midlertidig» skulle deles i en nordlig og sørlig del. Bao Dai flyttet til Paris, men forble statsoverhode for Sør-Vietnam. Han utnevnte Ngô Dình Diem som sin statsminister.
I 1955 klarte Diem imidlertid ved ved en folkeavstemning å få Bao Dai fjernet og deretter etablere republikk. Han overtok selv kontrollen i Sør-Vietnam, og sikret seg samtidig amerikansk støtte. Folkeavstemningen ble mistenkt for grovt fusk - resultatet viste at hele 98 prosent ønsket seg Diem. Bao Dai abdiserte på nytt og forble i sitt parisiske eksil.
Bao Dai døde i et militærsykehus i Paris i 1997. Etter hans død overtok kronprins Bao Long, Bao Dais eldste sønn, som det gamle Nguyen-dynastiets overhode.
