Balders død

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Balders død (norr. Dauði Baldrs) er blant de mest kjente mytene i norrøn mytologi. Balder, sønn av Odin og Frigg, var den godeste og vakreste av alle gudene. Frigg får alt levende og dødt i hele verden til å love at de aldri skal skade Balder. Loke er misunnelig på Balder, og vil hevne seg.

Slu som han er, har han fått nyss i at Frigg hadde utelatt å spørre mistelteinen, ved å gjøre seg om til kvinne og spørre Frigg hva hun har gjort for å gjøre Balder usårbar. Hun fortalte hva hun hadde gjort, med da Loke spurte om hun virkelig hadde spurt alt og alle, sa hun ja, bortsett fra en misteltein som vokste vestenfor Valhall. Den var for ung og uskyldig, syntes hun.

Loke henter en misteltein, og ber Balders blinde bror Hod om å skyte den på Balder, for å hedre ham. Hod gjør som Loke sier, Loke hjelper ham å sikte, og Hod treffer. Balder faller død om. Odin redder livet til Loke ved å si at «Her er spilt nok blod for en dag». Loke legger så skylden på Frigg, og sier at det er hun som har lurt dem alle ved å si at alle ting hadde lovet å ikke skade Balder.

Frigg sørger over Balder, og ber om at noen rir til Dødsriket for å hente Balder tilbake. Kun Balders bror Hermod tør å ri dit, han får låne Odins hest, Sleipner. Hermod ber Hel om å la Balder komme tilbake, noe Hel etterhvert går med på under en betingelse; at alt og alle i hele verden må sørge over Balders død. Hermod rir tilbake med nyheten, men gudene kommer over en gammel trollkjerring som nekter å sørge. Hun heter Takk, og er (selvsagt) Loke i forkledning. Loke får dermed fullbyrdet sin hevn.

[rediger] Balders bålferd

Æsene tok liket til Balder og flyttet det til sjøen. Skipet til Balder het «Ringhorne», og var fryktelig stort. Æsene ville sette det på sjøen og bruke det til Balders bålferd. Men de greide ikke å flytte det, og sendte bud til Jotunheimen etter ei gyger som heter Hyrrokkin.

Hyrrokin gikk til forstammen på skipet og dyttet det ut på det første taket, så det slo ild ut og alle land skalv. Liket til Balder ble så båret ut på skipet. Da hans kone, Nanna Nepsdottet, så det, knuste hjertet hennes av sorg, og hun ble også lagt på bålet, og det ble satt ild på det.

Tor stod ved bålet. Foran føttene hans sprang en dverg som het Lét. Tor spente ham med føttene, så han landet i ilden og brant opp.

Til likbrenningen møtte det frem mange folkeslag. Odin kom med sin kone Frigg og valkyrjene og ravnene hans, Hugin og Munin. Frukoy kom i kjerra si med galten Slidrugtanne. Heimdall red på hesten Gulltopp, og Frøya kjørte med kattene sine. Det kom også store flokker med rimtusser og bergriser.

På bålet la Odin gullringen Draupne. Den fikk senere den egenskapen at det hver niende natt drypper åtte like tunge gullringer av den. Balders hest ble også lagt på bålet. balders hest hadde særegne egenskaper.