Archibald Douglas, 3. jarl av Douglas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Archibald Douglas, også kalt for «den grimme», det vil si «den strenge» (ca 1328 – 1400), herre av Galloway og 3. jarl av Douglas, var en skotsk adelsmann og en nevø av den berømte James «Svarte» Douglas, en fortrolig og nestkommanderende hos kong Robert Bruce. Achibald arvet jarldømmet Douglas og tilhørende eiendommer da den andre jarlen, hans fetter James Douglas (ca 1358 - 1388), ble drept i slaget ved Otterburn ved at denne ikke hadde direkte arvinger.

Tilnavnet «den grimme» var et tilnavn han fikk på sine harde karakter. Selv var han en svær og sterk mann, beskrevet som en gigant. Han forsterket festningen Bothwell Castle i årene 1360 og 1390 og bygget samtidig festningen Castle Thrieve på en øy i elven Dee og var hans maktsete hvor hans nådeløse makt strakk seg over hele distriktet.

Med sin fetter hadde Archibald kjempet ved Poitiers i Frankrike i 1356 på fransk side mot England. Han ble tatt til fange, men ble frigitt da hans høye rang ikke ble forstått. Da han kom tilbake til Skottland fikk han posisjonen som konstabel og sheriff for Edinburgh, og senere posisjonen som vokter av grenseområdene mot England. På grunn av dette ble han herre av Galloway i 1369, og i 1372 kjøpte han jarldømmet Wigtown. Han økte sine eiendommer ytterligere ved å gifte seg med Joan Moray (død ca 1407), datter av Maurice Moray, 3. av Drumsagard, jarl av Strathearn, som var arvingen til Bothwell.

Archibald kjempet på nytt mot engelskmennene i 1384 som hadde slått seg så langt inn i Skottland som til Edinburgh. Archibald var med på beleiringen av Lochmaben Castle. Kong Rikard II av England ble tvunget ut av Skottland på grunn av den intense geriljakrigen som blant annet Arcibald deltok i. Skottene fulgte etter og herjet nordlige England så langt sør som Newcastle og ødela festningene i Wark, Ford og Cornhill på veg tilbake.

I løpet av krigen mot England påla han føydale lover på grensehøvdingene og trakk opp en spesiell kode for grenseområdene. Han ble to ganger sendt på diplomatiske oppdrag til det franske hoffet. Kraften som lå i navnet Douglas på grunn av onkelen Svarte Douglas overskygget kronen under den svake styret til kong Robert III av Skottland, og i 1399 fikk Archibald arrangert et ekteskap med kongens sønn David, arveprinsen, og sin egen datter, Marjory Douglas (? – 1421). Problemet var at unge David allerede var under kontrakt til å bli gift med Elizabeth Dunbar, datteren til jarlen av March som allerede hadde betalt en stor sum penger for æren. Jarlens raseri ble så voldsomt at han avsverget sin troskap til den skotske tronen, gikk inn i de engelske styrkene og var på å invadere Skottland. Arveprins David ble lurt inn i en felle av sin onkel, Robert, 1. hertug av Albany, og sannsynligvis drept av denne 1401. Det fikk ikke Archibald oppleve da han selv døde året i forvegen.

Archibald døde ved Threave Castle ved juletider 1400 og ble gravlagt ved Bothwell i Collegiate Church of St. Bride's som han selv hadde grunnlagt. Hans eldste sønn som var oppkalt etter ham selv, Archibald Douglas (ca 1372 – 1424) arvet jarldømmet etter ham og ble senere også hertug av Tourraine. Han ble gift med Margaret Stewart, datter av kong Robert III av Skottland, og søster til David, gift med hans tante Marjory Douglas.

[rediger] Ekteskap og barn

Rundt 1362 giftet han seg med Joan Moray, datter av Maurice Moray, 1. jarl av Strathearn. De fikk fire barn:

• Archibald Douglas, som ble den fjerde jarl
• James Douglas, som senere ble den syvende jarl.
• William Douglas
• Marjory Douglas, gift med David Stewart, hertug av Rothesay.