Antroposofi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Antroposofi (av gresk antropos, «menneske» og sophia, «visdom») er en moderne esoterisk filosofi grunnlagt av Rudolf Steiner (1861 - 1925). Antroposofiens internasjonale sentrum ligger i Goetheanum i Dornach, Sveits, i bygninger Steiner har tegnet.

Steiner karakteristerte sin lære som en «åndsvitenskap», en moderne vei til utforskning av oversanselige virkelighetsområder. Tilhengerne av antroposofien mener Rudolf Steiners forskning har utvidet naturvitenskapens reduksjonistiske og endimensjonale menneske- og verdensbilde. Antroposofien hevdes å ikke være et læresystem, men «en erkjennelsesvei som vil føre det åndelige i mennesket til det åndelige i verdensaltet».

Antroposofien er praksisorientert. Steiner beskrev den som «en forsøksmetode for det allmennmenneskelige og for allmenne verdensfenomener». Dermed uttalte han også hvilken holdning han forventet at antroposofien ble møtt med: den er ikke et ferdig og lukket «system», men en arbeidsmåte som bare kan eksistere ved at den er i kontinuerlig utvikling i og mellom mennesker.

Innhold 1 Historie 2 Grunntrekk 3 Praktisk virksomhet 4 Referanser 5 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Antroposofer over hele verden er organisert i Antroposofisk selskap, en organisasjon Steiner og hans tilhengere opprettet i 1913 etter et brudd med Teosofisk Samfunn, der Steiner hadde vært leder for den tyske seksjon. I Antroposofisk Selskap var Steiners ledende rolle ubestridt. Antroposofien beholdt grunntrekkene i madame Blavatskys teosofiske lære, men med større vekt på vestlig filosofisk tradisjon.

Steiner skrev et tredvetalls bøker og holdt over fem tusen foredrag. De aller fleste av disse er utgitt i bokform, på tysk og også i norsk, svensk eller dansk oversettelse.

Antroposofien var på begynnnelsen av det 20. århundre en avantgarde - bevegelse som hovedsakelig hadde sin oppslutning blant akademikere og kunstnere. I vår tid er antroposofien blitt mer allment kjent.

[rediger] Grunntrekk

Antroposofien inneholder elementer fra klassiske humanistiske og esoteriske tradisjoner som platonisme og gnostisisme. Antroposofiens verdensbilde forutsetter at mennesket og verden eksisterer på ulike plan, sju i alt, hvorav den fysiske virkelighet bare er (deler av) det laveste nivå. Den åndelige virkelighet er det primære; de høyere, overfysiske nivåene, er altså styrende for den fysiske virkelighet.^[1]

Steiner beholdt hovedtrekkene i madame Blavatskys teosofi, men mente hun etterhvert hadde kommet under innflytelse fra indiske og andre østlige åndsretninger ^[2] Han mente østens åndelige disipliner er uegnet for vestens mennesker. Han hentet derfor i stedet fram vestlige esoteriske tradisjoner som rosenkreutzerne.^[3]

Steiner la stor vekt på de åndelige ulikhetene mellom ulike raser og folkegrupper. Samtidig vektla han viktigheten av å ikke bedømme et menneske ut fra folke- eller rasekjennetegn. I 1909 uttalte han at «det er nødvendig at den antroposofiske bevegelse i sin grunnkarakter kvitter seg med det rasemessige, at den søker å forene mennesker av alle raser, av alle nasjoner, og dermed slå bro over avgrunnen som finnes mellom ulike menneskegrupper». Han sa videre at i vår tid (1908) må rasebegrepet forsvinne. Vi kan, hevder han, ennå tale om raser, men bare i en betydning som innebærer at det egentlige rasebegrepet mister sin mening. ^[4]

Antroposofien står i stor gjeld til Goethe og hans fenomenologisk orienterte naturbetraktning. Steiner utvidet det han kalte goetheanisme til å inbefatte tilværelsens åndelige side. Han tok i sin kosmologi klart avstand fra den kartesianske dualismen til fordel for en monistisk filosofi. Han begrunner dette med at "virkeligheten ikke er annet enn innholdet av våre erfaringer, og monismen vet at tenkningen har kraft til å innestå for denne virkelighet" ^[5].

Som hovedregel regnet Steiner med tre bestanddeler i mennesket; sjel, ånd og legeme. Menneskets åndelige kjerne overlever den fysiske død, og inkarneres etter varierende tid i nye legemer.^[6] Steiner betraktet jorden som et livsvesen som hadde utviklet seg gjennom det han karakteriserer som planetariske tilstander. Fra en ren varmesubstans skal jorden gradvis ha fortettet seg til den nåværende mineralske jord. Mennesket skal ha gjennomgått en lignende utvikling, som henger sammen med jordens planetariske tilstander.^[7]

Alt som inntreffer i fortid, nåtid og framtid lagres ifølge Steiner i en universell hukommelse, akashakrønikene. Gjennom spesielle øvelser kan mennesket erverve et høyere klarsyn og dermed bli istand til å lese disse krønikene. Steiner hevdet selv å være i besittelse av et slikt klarsyn, og kunne berette detaljert om universets og jordklodens utvikling og blant annet om menneskehetens tidligere eksistens på kontinenter som Lemuria og Atlantis.

[rediger] Praktisk virksomhet

Steiner streifet innom mange emner og hans arbeid har resultert i en rekke praktiske og nyskapende bevegelser. Antroposofien er kjent for sine originale virksomheter innen pedagogikk, landbruk, medisin, kunst, sosialterapi, bankvirksomhet og mye annet.

Forutsetningen for alle disse praktiske virksomhetene ligger i antroposofiens grunnleggende ideologi.

Blant antroposofiens praktiske frukter finner vi blant annet

• Steinerskolebevegelsen (Die Waldorfschule), som ble gunnlagt i 1919 og har avleggere i hele verden
• en bevegelse for bio-dynamisk jordbruk (Helios, Demeter)
• Camphill-bevegelsen - landsbystiftelser for utviklingshemmede, f.eks. Vidaråsen)
• banker, (i Norge blant annet Cultura Sparebank)
• en kristen kirke basert på antroposofiske idéer (i Norge Kristensamfundet)
• bevegelseskunsten eurytmi
• en ny type farmasi og legekunst, i dag kjent gjennom merker som Wala og Weleda, og gjennom Vidarklinikken i Sverige.
• Steiner ga også impulser til ny arkitektur. Mange antroposofiske virksomheter har bidratt til å videreføre denne arkitekturen.

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

• Antroposofisk Selskap i Norge Antroposofisk Selskap
• AntroPost nyhetsbrev AntroPost
• Antropos forlag og bokhandel Antropos
• Forum Berle er en brobygger mellom det antroposofiske miljøet og det allmenne kulturliv Forum Berle
• Oversikt over Rudolf Steiners foredrag i Norge Steiners foredrag
• The Fifth Gospel, by Rudolf Steiner. Fem foredrag holdt i Norge i oktober 1913 Rudolf Steiner Archive
• Det allmenne antroposofiske selskaps arbeidssentrum i Dornach ved Basel, Sveits Goetheanum