Angrepet på Gøteborg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Angrepet på Gøteborg | |
Konflikt: Elleveårskrigen som del den Store nordiske krig | |
{{{underskrift}}} | |
---|---|
Koordinater: | {{{koordinater}}} |
Dato: | 14. mai 1717 |
Sted: | Innseilingen til Gøteborg i søndre munning av Gøta-elven |
Resultat: | Svensk seier |
Casus belli: | {{{casus}}} |
Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
Parter | |
Sverige | Danmark-Norge |
Kommandanter | |
Generalguvernør grav Cark Gustav Mörner og prins Frederik av Hessen | kommandør Peter Wessel Tordenskjold |
Styrke | |
4 store fregatter eller små orlogsskip, en del galeier og flere småfartøyer samt 200 skyts, de fleste landbaserte. 1600 til 2000 mann deltok. | 2 linjeskip, 2 stykkpram, 8 galeier og flere mindre fartøyer. 200 skyts og 4000 mann på 96 fartøyer. |
Tap | |
9 falne | 2 galeier tapt. 52 døde, 79 hardt sårede og 40 lettere sårede på tilsammen 171 mann |
{{{notater}}}
|
Angrepet på Gøteborg i 1717 var et dristig forsøk på å stoppe den svenske kaperfarten. Skulle Gøteborgeskadren og Lars Gathes kaprere bli nedkjempet i sin egen hjemhavn, ville maktbalansen i Nordsjøen endres til fordel for den Danmark-Norge. Tap av verdifull tid under forberedelsene forsinket angrepet, som kom ut for sterkere motstand enn ventet.