Anders Kvåle Rue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Anders Kvåle Rue
Født	18. september 1965 (42 år) Svartdal i Telemark
Yrke	Forfatter og tegner

Anders Kvåle Rue (Født 18. september 1965) er en norsk illustratør, tegneserieskaper og forfatter. Rue har laget flere tegneserier og spesialisert seg på tegninger i bøker fra vikingtiden.

Anders Kvåle Rue var en av de mest lovende tegneserieskaperne på 1980-tallet. Han debuterte med humorserien Sjøormen Sjur, som ble trykt i avisene Vest-Telemark Blad og Telemarkingen fra 1982. I 1983 laget han satireserien Æsenes reise for Dag og Tid, en serie om gudenes fremstøt for å få fred mellom de jordiske landene. I 1984 startet han situasjonskomedien Padde-patruljen i bladet Speidaren og den mer ambisiøse Soga om Sigrid, skrevet av Sverre Årnes, i Norsk Barneblad. Han tegnet også serien Somme kjeringar er slike i 1986 i Norsk Barneblad, og laget et hefte av eventyrserien Tuss og Troll i 1987. I 2003 kom han med boka Skjeggets historie, der forfatteren tar for seg skjeggets kulturhistorie. Han har også illustrert flere bøker om norsk vikingtid og historie med detaljerte, tegneseriepregede saktegninger utført med blyant og vannfarger.

Anders Kvaale Rue har mottatt Kulturdepartementets tegneseriepris for 1982 (Sjøormen Sjur) og 1987 (Tuss og Troll).

[rediger] Skjeggets historie

Den boka han kanskje er mest kjent for er boka om skjeggets historie. Denne tar for seg skjegget som kulturell uttrykksform gjennom flere tusen år, fra faraoenes tid og frem til samtiden, og hvordan kjente personer har brukt skjegget for å formidle og forsterke sin egen karakter. Han tar for seg hvordan barberingen foregå, blant annet hvordan romerske legionærer skurer av seg skjegget med pimpstein, og hvordan personer får navn etter skjegget sitt slik som Sigtryg Silkeskjegg og Torolf Luseskjegg. Fra nyere tid så omtaler Kvåle Rue flere merkverdigheter slik som at det i Prøyssen kom en egen lov i 1946 om at ansatte i postvesenet ikke får ha bart, bart ble sett på som et opprørsymbol. Han tar også for seg skjegget til flere kjente personer slik som skjegget til Kronprins Håkon.

	Om vi virkelig skal være ærlige, må vi kunne innrømme at barbering er en symbolsk kastrering. Når en voksen mann barberer seg, forsøker han visuelt å forvirre omgivelsenes oppfatning av ham. I stedet for å bli oppfattet som det han er, et voksent hankjønn, imiterer han isteden utseendet til barnet, kvinnen eller evnukken. Slik oppnår han å virke mindre truende.
– Anders Kvåle Rue [1]