Anabasis
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anabasis (som betyr «Marsjen oppover/innover i landet») er en bok av den greske forfatteren Xenofon. Den er bygget på forfatterens personlige opplevelser som leiesoldat og general i årene 401 f.Kr.–399 f.Kr.
Anabasis er av mange regnet som Xenofons beste verk. Språklig sett er boken regnet som et stilmessig rent eksempel på klassisk attisk gresk, og det har derfor ofte vært et av de første verker studenter av gammelgresk har arbeidet med.
Xenofon skrev trolig Anabasis på sitt gods nær Olympia, en gang mellom 390 f.Kr–380 f.Kr. mens han var landsforvist fra sin fødeby Aten.
Forvisningen har muligens sammenheng med at Xenofon deltok som leiesoldat - og etterhvert også som general - i den greske leiesoldathæren, som hadde blitt rekruttert av den persiske prinsen Kyros den yngre for å erobre makten i Perserriket.
Anabasis kan sees på som et forsvarsskrift fra Xenofons side, hvor han prøver å forklare og rettferdiggjøre sin deltakelse i felttoget overfor styresmaktene i Aten, som på sin side hadde misbilliget at grekere kjempet på samme side som persere, atenernes erkefiende.
[rediger] Handlingen
Anabasis handler om de tituseners tog – ekspedisjonen til den greske leiesoldathæren som prins Kyros den yngre hadde reist for å styrte sin eldre bror, perserkongen Artaxerxes II.
Boken følger hæren fra samlingen i Lydia og fram til slaget ved Kunaxes nær Babylon, hvor Kyrus sin hær støter sammen med perserkongens styrker. I slaget blir prins Kyrus drept, mens den store greske leiesoldathæren forblir ubeseiret.
Etter at opprøret har mislyktes er de greske leiesoldatene i livsfare. De befinner seg dypt inne i fiendens territorium, over tusen kilometer fra hjemlandet, og står stilt overfor perserrikets mektige hær. Grekerne går i forhandlinger med perserkongen etter slaget, men de resulterer i at flere greske ledere, bl.a. hærføreren Klearchos, blir lokket i en felle, og drepes av perserkongens menn.
Etter dette sviket velger grekerne Xenofon som en av sine nye lederne, og bestemmer seg for å sette kurs mot hjemlandet. Ferden gjennom Lilleasia og langs Svartehavets kyst er strabasiøs og farefull, men de lykkes til slutt å komme hjem til Hellas.
