Amund B. Larsen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amund Bredesen Larsen (født i Grue 15. desember 1849, død 27. april 1928 i Bærum) var en norsk filolog, dialektgransker og statsstipendiat.
Han kom fra storgård, og hadde privatlærere inntil han tok artium ved Heltbergs studentfabrikk i 1866. Han vekslet mellom studier og å være huslærer inntil han i 1878 ble cand.philol. Han var lærer i Trondheim og Arendal, tok doktorgrad i 1895 på en avhandling om Lydlæren i den solørske dialekt, og tapte i 1899 duellen om et nytt professorat i landsmål til Marius Hægstad. Til gjengjeld ble Larsen utnevnt til statsstipendiat i 1901 for å ganske norske bygdemål. Hans bok Oversigt over de norske bygdemaal fra 1901 var det første sammenfattende oversiktsverket om norske dialekter.
Han utga i 1909 Utredning av spørsmaalet om et mulig samarbeide mellem landsmaal og riksmaal i retskrivningen sammen med Hans Eitrem og Steinar Schjøtt.
[rediger] Litteratur
- Oplysninger om dialekter i Selbu og Gauldalen (1882)
- Oversigt over de trondhjemske dialekters slægtskabsforhold (1886)
- Lydlæren i den solørske dialekt (doktorgradsavhandling 1894)
- Oversigt over de norske bygdemaal (1901, nytt opplag 1948)
- Kristiania bymål (1907)
- Bergens bymaal (1911–1912, sammen med G. Stoltz)
- Stavanger bymål (1925, sammen med M. Berntsen)
- Sognemålene (1926)
- Skrifter. i utvalg ved Magne Myhren. Universitetsforlaget, 1976
[rediger] Om ham
- Festskrift til Amund B. Larsen på hans 75-års fødselsdag. 1924. Har bibliografi ovre Larsens verk
- Geirr Wiggen. «Amund B. Larsen som sosiolingvist» I: Peilepunkter. 1995
- R. Iversen. «Minneord» I: Vitenskaps-Akademiets årbok, 1929
- Kjell Venås. «Amund B. Larsen» I: Norsk biografisk leksikon, 2. utg.