Alois Hitler
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alois Hitler (7. juni 1837 i Strones ved Döllersheim i Niederösterreich i Østerrike, død 3. januar 1903 i Leonding nær Linz), født Aloys Schicklgruber var far til Adolf Hitler.
Alois kom fra småbondebakgrunn, Han var sønn av den ugifte Maria Anna Schicklgruber. Hans far lar seg ikke identifisere med entydighet. De sterkeste «kandidatene» er den velhavende bonden Johann Nepomuk Hüttler i Spital og hans bror, den arbeidsløse vagabonden møllersvennen Johann Georg Hiedler. Den sistnevnte regnes visstnok som den mer sannsynlige. En tredje variant, nemlig at Alois var sønn av en velhavende jødisk kjøpmann ved navn Frankenberger, regnes i dag som utelukket. Men rykter i den regning voldte senere Alois' sønn Adolf hodebry: Adolfs bestemor hadde vært ansatt i Frankenbergers hus. Senere hadde Frankenberger betalt Anna Schicklgruber en slags livrente. Uten at man vet det for sikkert, kan dette tyde på at det var Anna selv som hadde kommet med antydningen for dermed å få presse noen kroner ut av kjøpmannen.
Omkring 1842 gav moren den da ca fem år gamle Alois til bonden Nepomuk Hüttler, slik at hun kunne inngå ekteskap. «Onkel» Nepomuk behandlet barnet som sin egen sønn, og senere i livet innrømmet han ham arverett som sønn. Alois vokste opp hos Hüttler til omkring 1850 Da dro han i skomakerlære til Wien, og tok svenneprøven i 1854, 17 år gammel. Etter militærtjenesten meldte han seg i 1855 til den kongelige og keiserlige finansvakt, dvs. til Donaumonarkiets tollforvaltning. Der steg han i gradene, og i 1871 ble han forfremmet til Controleur og forflyttet til grensebyen Braunau am Inn rett overfor det tyske Bayern.
I 1875 giftet han seg med den ca 14 år eldre Anna Glasl, en adoptivdatter av en eldre embedsmann. I 1876 ble Alois, med «Onkel Nepomuk»s støtte, opptatt av å forandre navn fra Schicklgruber. Som sin egentlige far oppgav han den i mellomtiden avdøde Johann Georg Hiedler. Nepomuk Hüttler var en av de tre vitner som et slikt farskapsanliggende krevde. Men navneendringen fgikk uansett ikke helt riktig for seg: Sognepresten i dåpsmenigheten endret litt av hvert: Farsnavnet ble skrevet inn, men dessuten ble «uekte» (unehelich) endre til «ektefødt» (ehelich), og navnet ble feilstavet: Ikke Hiedler, men Hitler.
Alois Hitlers ekteskap med Anna ble barnløst. Til slutt skilte han seg fra henne. Hun døde i 1883. Samme år giftet han seg med vershuskokken Franziska Matzelsberger (1861-1884), som han allerede hadde den uekte sønnen Alois jr. med (født 1882). Franziska døde allerede i 1884 av tuberkulose, kort etter å ha født datteren Angela.
Den 7. januar 1885 inngikk Alois Hitler sitt tredje ekteskap. Det var med Klara Pölzl, en inngiftet niese av annen grad, hvorfor han trengte kirkelig dispens. Klara hadde allerede arbeidet i Alois' hushold i sin ungdom, mens Alois var gift med sin første hustru. Ekteskapet mellom Alois og Klara var fruktbart; seks barn ble født. Den første ble født allerede noen måneder etter brylluppet: Det var Gustav (f. 17. mai 1885), som imidlertid døde i 1887. Deretter fulgte Ida (1886 - død i 1888), så Adolf (1889), og Edmund (1894 - døde i 1900). Så kom datteren Paula (1896). Om det sjette barnet hersker det uklarhet.
Da «Onkel Nepomuk»s formue etterhvert kom på Alois' hender, ervervet han etterhvert flere hus. Først et gods i Wönharts for 5000 gylden, og etter videresalg av det et 3,8 ha stort gods i Hafeld ved Lambach. I 1892 ble Alois Hitler tollembedsoveroffisial i Passau med majors grad. I 1895 ble han leder for tollavdelingen ved finansdireksjonen i Linz, og gikk senere av med en romslig pensjon på 1100 gylden i året. Da ervervet han et hus med stor eiendom i Linz-Leonding, drev som pensjonist med bier, frukt og kveg.
Da Alois døde i 1903 ble familien bare boende i Leonding frem til når Adolf var ferdig med skolen. I 1905 solgte Klara huset, og flyttet inn i en etasjeleilighet i Linz.
