Alice av Hessen-Darmstadt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Storhertuginne Alice (Alix) von Hessen und bei Rhein (født 25. april 1843 i London, død 14. august 1878 i Darmstadt) var født prinsesse av Storbritannia og Irland. Hun var datter av Albert av Sachsen-Coburg-Gotha og dronning Victoria av Storbritannia.

I 1862 giftet hun seg med storhertug Ludwig IV von Hessen und bei Rhein (av Hessen og ved Rhinen). Hun gav ham syv barn i løpet av elleve år. Fra 1863 engasjerte hun seg også for det offentlige helsevesen. I Darmstadt grunnla hun sammen med Luise Büchner den etter henne oppkalte syke- og fattigomsorgsforeningen Alice-Frauenverein. Storhertuginne Alice og Louise Büchner utviklet sykepleieryrket i sin moderne form, uten konfesjonelle bindinger. I 1872 inviterte hun til en stor konferanse i Darmstadt for kvinnesaksforeninger, hvor blant annet kvinners erhvervsmessige arbeid ble diskutert.

I 1873 døde Alices yngste sønn etter en ulykke. Samme år oversatte hun avhandlingen On the Homes of the London Poor av Octavia Hill til tysk.

I november 1878 pleiet hun sine difteri-syke barn, og døde fire dager etter sin datter Marie. Hun er begravet i den storhertugelige families mausoleum på Rosenhøyden i Darmstadt. Hennes plan om å opprette en kunstnerkoloni ble fullført av hennes sønn, storhertug Ernst Ludwig av Hessen-Darmstadt (1868-1937). Til hennes øvrige barn hørte Irene, gift med prins Albert Wilhelm Heinrich av Preussen, og Alexandra, den siste keiserinne av Russland.