Adelskalender
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En adelskalender er et trykt register som utkommer med visse mellomrom og inneholder fortegnelse over levende etterkommere av folk som er blitt adlet eller slekter der eldste kjente mann var adelig ("uradel"). Adelskalendre blir utgitt av private adelsforeninger, persongrupper og forlag.
Adelskalendre inneholder til dels også mer utførlig genealogisk, biografisk, heraldisk og annen informasjon om slike personer eller slekter. Påliteligheten til informasjonen i adelskalendrene varierer mye, og utvalget av slekter og personer kan være ganske diskutabelt. De fleste adelskalendre er redigert etter et strengt, såkalt «agnatisk» prinsipp, det vil si med etterkommere bare gjennom mannslinjer, og med utelatelse av adopterte personer.
Adelskalendre utkommer i mange land, bl.a. Finland, Storbritannia, Nederland og Tyskland. En av de mest kjente er den fransk-språklige Gothaen,som utkom årlig 1764–1944 i den tyske byen Gotha. De eldre utgavene av denne kalenderen inneholder regjerende fyrster og deres familier m.m. («Gothaischer genealogischer Hof-Kalender»). Senere kom tysk-språklige gothakalendre med personlister og stamtavler for den alminnelige adelen (hertuger, markier/markgrever, grever, friherrer/baroner og «lavadelen» uten tittel). Fra nyere tid er den nåværende Genealogisches Handbuch des Adels (GHdA) som utkommer i serier for fyrstelige, grevelig, friherrlige og andre adelige slekter.
I Danmark utkommer Danmarks Adels Aarbog, i Sverige «Sveriges ridderskap och adels kalender» samt «Ointroducerade adels kalender». Adelskalenderene viser hvem utgiverne mener skal tilhøre adelen. De fleste utgivernes syn er imidlertid ikke i samsvar med hvem som har rett til å bruke disse slektenes navn etter vår tids navnelovgivning i det meste av Nord- og Vest-Europa.
Egne adelskalendre er ikke utkommet i Norge. Danmarks Adels Aarbog har tatt inn noen norske slekter og personer. Dette er etterkommere av personer som ble adlet av de dansk-norske unionskongene, og som stammer fra noen som var adelige før Stortinget i 1821 ga loven som opphevde de få adelige særrettighetene som da var igjen.
