Act of Supremacy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Act of Supremacy er navnet på to lover vedtatt av Det engelske parlamentet i 1534 og 1559, under henholdsvis Henrik VIII og Elizabeth I. Begge lover regulerte hvem som var overhode for Den engelske kirke.

[rediger] Første Act of Supremacy

Den første loven, 26 Henry VIII, c. 1, ble vedtatt i november 1534, og fulgte Statute in Restraint of Appeals fra 1533. Den erklærte at Henrik VIII var «det eneste overhode på jorden for Den engelske kirke kalt Anglicana Ecclesia».

Med denne loven ble bruddet med Den hellige stol bekreftet, og reformasjonen i England var et faktum. Den betydde av Thomas Cranmer kunne annullere ekteskapet mellom kongen og Katarina av Aragon, slik at han kunne gifte seg med Anne Boleyn.

Alle i riket måtte anerkjenne de to lovene; å ikke gjøre det ble regnet som høyforræderi. Blant annet John Fisher og Thomas More ble henrettet fordi de nektet å sverge en ed på at de aksepterte Henrik VIII som kirkens overhode.

Loven ble trukket tilbake i 1554 av Henriks katolske datter Maria I.

[rediger] Andre Act of Supremacy

Den andre Act of Supremacy var en gjeninnføring av den første. Forskjellen var at dronning Elizabeth ikke ble kalt overhode, men «øverste guvernør» for kirken. Dette roet både protestanter som ikke ønsket et kvinnelig overhode for kirken og katolikker.

Alle som fikk et offentlig eller kirkelig embete måtte avlegge ed på at de anerkjente loven, den såkalte Oath of Supremacy. Det var straffer for å ikke anerkjenne denne, men Elizabeth valgte å ikke straffeforfølge legfolk såfremt de ikke drev åpent opprør mot hennes autoritet.