Smaragdøyenstikker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Smaragdøyenstikker | |
|---|---|
 Smaragdøyenstikkeren patruljerer ofte over vannet. Foto: James K. Lindsey
|
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Cordulia aenea (Linnaeus, 1758) |
| Norsk(e) navn: | smaragdøyenstikker |
| Hører til: | metalløyestikkere, øyenstikkere og libeller, øyenstikkere |
| Habitat: | i tilknytning til ferskvann |
| Utbredelse: | Europa og Asia. i det sølige Norge, nord til Nordland |
Smaragdøyenstikker er en øyenstikker som tilhører familiegruppen metalløyenstikkere (Corduliidae).
Innhold |
[rediger] Utbredelse
Smaragdøyenstikker er utbredt i Europa og Asia. Finnes i Danmark, Sverige og Finland. Mangler helt nord. I sørlige Norge langs kysten til Nordland. Mangler i fjellet og nord på østlandet.
Det skal være en underart i østen.
[rediger] Utseende
Kjønnene er ganske like. Fargen er metallglinsende grønnlig, noen ganger med litt kobberglød.. Hannen kan skilles fra andre hanner i familiegruppen på den særpregete «tangen» (anal-vedheng), bakerst på bakkroppen.
Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 65 og 75 millimeter.
[rediger] Levevis
Nymfene lever i ulike vann eller myrtjern i lavlandet, opptil 300 moh. Også i rennende vann. Arten synes å foretrekke ganske mye vegetasjon langs bredden. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe. Hannene patruljerer ofte langs bredden av vann og bekker.
Eggene i geleklumper festet til vannplanter. Utviklingen tar 2-3 år. Nymfen overvintrer mellom plantedeler
Flygetiden er fra mai til august, gjerne tidlig og midt på dagen.
Smaragdøyenstikker har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
[rediger] Kilder
- Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
- Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
- Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
[rediger] Eksterne lenker
- www.nhm.uio.no/norodo/ - Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
vannymfer (Zygoptera) — Epiprocta ( Anisozygoptera — øyenstikkere og libeller (Anisoptera) )
De norske øyenstikkere
Vannymfer
praktvannymfer (Calopterygoidea): — Blåvingevannymfe — Blåbåndvannymfe — metallvannymfer (Lestinoidea): — Vanlig metallvannymfe — Sørlig metallvannymfe — blåvannymfer (Coenagrioidea): — Elvevannymfe — Rød vannymfe — Rødøyevannymfe — Vanlig blåvannymfe — Måneblåvannymfe — Armert blåvannymfe — Nordisk blåvannymfe — Sørlig blåvannymfe — Variabel blåvannymfe — Stor blåvannymfe — Kystvannymfe
Øyenstikkere og libeller
mosaikkøyenstikkere (Aeshnoidea): — Fjelløyenstikker — Vanlig øyenstikker — Torvmoseøyenstikker — Takrørøyenstikker — Blågrønn øyenstikker — Brun øyenstikker — Trekkøyenstikker — Vårøyenstikker — Klubbeelveøyenstikker — Tangelveøyenstikker — kongeøyenstikkere (Cordulegasteridea): — Kongeøyenstikker — libeller (Libelluiodea): — Smaragdøyenstikker — Vanlig metalløyenstikker — Fjellmetalløyenstikker — Myrmetalløyenstikker — Nordlig metalløyenstikker — Gulflekket metalløyenstikker — Toflekkøyenstikker — Bred blålibelle — Firflekklibelle — Stor blålibelle — Liten blålibelle — Rødbrun høstlibelle — Vestlig høstlibelle — Sørlig høstlibelle — Gulvinget høstlibelle — Blodrød høstlibelle — Svart høstlibelle — Vannlilje torvlibelle — Grå torvlibelle — Liten torvlibelle — Østlig torvlibelle — Stor torvlibelle
