Vanlig blåvannymfe
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Vanlig blåvannymfe | |
|---|---|
| mangler bilde | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Coenagrion hastulatum (Charpentier, 1825) |
| Norsk(e) navn: | Vanlig blåvannymfe |
| Hører til: | blåvannymfer, Vannymfer, Øyenstikkere |
| Habitat: | i tilknytning til ferskvann |
| Utbredelse: | Europa, Asia I sørlige Norge til i Troms. |
Vanlig blåvannymfe er en vannymfe som tilhører familiegruppen blåvannymfer (Coenagrionidae).
Innhold |
[rediger] Utbredelse
Vanlig blåvannymfe er utbredt i Europa, øst gjennom Asia. Også i Sibir. Finnes i Danmark, Sverige og Finland. I Norge, i lavlandet og i fjellet under alpin sone, til Troms.
[rediger] Utseende
Kjønnene er ulike. Hannen er klart blå med mørke tegninger. Eldre hanner kan få en mørkere blågrønn farge. Hunnen har en lysere, gulbeige underside, men er mørk nesten svart på oversiden.
Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 30 og 45 millimeter.
[rediger] Levevis
Nymfene lever i mindre vann, men helst i myrtjern og små dammer i lavlandet. De voksne (imago) vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe. Arten kan enkelte steder opptre svært tallrikt og er blant de vanligste vannymfene i Norge.
Eggene legges på flytende vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Utviklingen tar 1-2 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene.
Flygetiden er fra mai til midten av august.
Vanlig blåvannymfe har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte vannymfen blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
[rediger] Kilder
- Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
- Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
- Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
[rediger] Eksterne lenker
- www.nhm.uio.no/norodo/ - Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
vannymfer (Zygoptera) — Epiprocta ( Anisozygoptera — øyenstikkere og libeller (Anisoptera) )
De norske øyenstikkere
Vannymfer
praktvannymfer (Calopterygoidea): — Blåvingevannymfe — Blåbåndvannymfe — metallvannymfer (Lestinoidea): — Vanlig metallvannymfe — Sørlig metallvannymfe — blåvannymfer (Coenagrioidea): — Elvevannymfe — Rød vannymfe — Rødøyevannymfe — Vanlig blåvannymfe — Måneblåvannymfe — Armert blåvannymfe — Nordisk blåvannymfe — Sørlig blåvannymfe — Variabel blåvannymfe — Stor blåvannymfe — Kystvannymfe
Øyenstikkere og libeller
mosaikkøyenstikkere (Aeshnoidea): — Fjelløyenstikker — Vanlig øyenstikker — Torvmoseøyenstikker — Takrørøyenstikker — Blågrønn øyenstikker — Brun øyenstikker — Trekkøyenstikker — Vårøyenstikker — Klubbeelveøyenstikker — Tangelveøyenstikker — kongeøyenstikkere (Cordulegasteridea): — Kongeøyenstikker — libeller (Libelluiodea): — Smaragdøyenstikker — Vanlig metalløyenstikker — Fjellmetalløyenstikker — Myrmetalløyenstikker — Nordlig metalløyenstikker — Gulflekket metalløyenstikker — Toflekkøyenstikker — Bred blålibelle — Firflekklibelle — Stor blålibelle — Liten blålibelle — Rødbrun høstlibelle — Vestlig høstlibelle — Sørlig høstlibelle — Gulvinget høstlibelle — Blodrød høstlibelle — Svart høstlibelle — Vannlilje torvlibelle — Grå torvlibelle — Liten torvlibelle — Østlig torvlibelle — Stor torvlibelle
