Toflekkøyenstikker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Toflekkøyenstikker | |
---|---|
mangler bilde | |
Vitenskapelig(e) navn: |
Epitheca bimaculata (Carpentier, 1825) |
Norsk(e) navn: | Toflekkøyenstikker |
Hører til: | metalløyenstikkere, øyenstikkere og libeller, øyenstikkere |
Habitat: | i tilknytning til ferskvann |
Utbredelse: | Europa, vestlige Asia i det sørøstlige Norge |
Toflekkøyenstikker er en øyenstikker som tilhører familiegruppen metalløyenstikkere (Corduliidae).
Innhold |
[rediger] Utbredelse
Toflekkøyenstikker er utbredt i Europa og det vestlige Asia. Finnes i det syd-østlige Danmark, Sverige og Finland. I sørøstlige Norge på egnede steder rundt «Oslofjorden».
[rediger] Utseende
Kjønnene er ganske like. Bakkroppen har gule sideflekker, og brystpartiet har ganske loddrette brune og svarte strek. Pannen (frons) er gulbrun. Hannen kan skilles fra andre hanner i familiegruppen på den særpregete «tangen» (anal-vedheng), bakerst på bakkroppen.
Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 80 og 90 millimeter.
[rediger] Levevis
Nymfen lever på bunnen langs bredden i næringsrike vann i lavlandet, med rik men ikke for tett vegetasjon.
Eggene i lange gelesnorer festet til vannplanter. Utviklingen tar 3 år. Nymfen overvintrer på bunnen. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe, men flyr gjerne i skogområder.
Flygetiden er fra slutten av mai til juli.
Toflekkøyenstikker har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
[rediger] Kilder
- Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
- Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
[rediger] Eksterne lenker
- www.nhm.uio.no/norodo/ - Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
vannymfer (Zygoptera) — Epiprocta ( Anisozygoptera — øyenstikkere og libeller (Anisoptera) )
De norske øyenstikkere
Vannymfer
praktvannymfer (Calopterygoidea): — Blåvingevannymfe — Blåbåndvannymfe — metallvannymfer (Lestinoidea): — Vanlig metallvannymfe — Sørlig metallvannymfe — blåvannymfer (Coenagrioidea): — Elvevannymfe — Rød vannymfe — Rødøyevannymfe — Vanlig blåvannymfe — Måneblåvannymfe — Armert blåvannymfe — Nordisk blåvannymfe — Sørlig blåvannymfe — Variabel blåvannymfe — Stor blåvannymfe — Kystvannymfe
Øyenstikkere og libeller
mosaikkøyenstikkere (Aeshnoidea): — Fjelløyenstikker — Vanlig øyenstikker — Torvmoseøyenstikker — Takrørøyenstikker — Blågrønn øyenstikker — Brun øyenstikker — Trekkøyenstikker — Vårøyenstikker — Klubbeelveøyenstikker — Tangelveøyenstikker — kongeøyenstikkere (Cordulegasteridea): — Kongeøyenstikker — libeller (Libelluiodea): — Smaragdøyenstikker — Vanlig metalløyenstikker — Fjellmetalløyenstikker — Myrmetalløyenstikker — Nordlig metalløyenstikker — Gulflekket metalløyenstikker — Toflekkøyenstikker — Bred blålibelle — Firflekklibelle — Stor blålibelle — Liten blålibelle — Rødbrun høstlibelle — Vestlig høstlibelle — Sørlig høstlibelle — Gulvinget høstlibelle — Blodrød høstlibelle — Svart høstlibelle — Vannlilje torvlibelle — Grå torvlibelle — Liten torvlibelle — Østlig torvlibelle — Stor torvlibelle