Slaget ved Sekken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nøyaktighet: Bakgrunnsstoffet om politisk historie er dårlig fordøyd, og/eller rotete framstilt Se diskusjonssiden for detaljer.

Slaget ved Sekken 7. juli 1162 var det siste store slaget i den norske borgerkrigen som fikk ødeleggende konsekvenser for Norge. Før slaget var adelen splittet i synspunktet på tronfølgeren (kongeemnet). Håkon Herdebreis død ga muligheten for Erling Skakkes maktovertakelse i Norge som regent for sin mindreårige sønn Magnus Erlingsson.

[rediger] Bakgrunnen

Inge Krokryggs fall i Slaget ved Oslo i 1161 utløste en krise blant lendmennene i Inge-partiet, med forankring på Vestlandet og deler av Østlandet, da det nå sto uten kongsemne. En politisk forsoning var ikke mulig på grunn av feidestriden som raste blant aristokratiet etter alt det hendte. Håkon Herdebrei hadde derfor fremdeles en betydelig opposisjon på tross av sine store besittelser på Østlandet og i Trøndelag.

I denne situasjonen trer Erling Skakke fram idet han foreslår sin sønn Magnus som tronkandidat. Magnus Erlingsson er sønn av Kristin, kongedatter av Sigurd Jorsalfarer. Erling Skakke nyter selv høy respekt blant de øvrige lendmennene på grunn av statusen som korsfarer (I perioden 1152-55 hadde Erling gjennomført en korsferd sammen med orknøyjarlen Ragnvald Kale). Lendmennene vektla også at han var en besluttsom og viljesterk mann. Ikke lenge etter Inge Krokryggs død blir Magnus Erlingsson i Bergen hyllet som konge.

Grunnlaget for maktovertakelsen var imidlerid så usikker at Erling Skakke ble tvunget til å dra til Danmark for å søke hjelp hos kong Valdemar den store. Der ble det enighet om at Viken skulle avstås til danskene mot at Erling Skakke fikk støtte for berettigelsen av Magnus Erlingssons maktovertakelse.

Allerede i påsken 1161 seilte Håkon Herdebrei til Nidaros der han ble hyllet som konge, og hvor han samtidig gjorde Sigurd fra Rør til jarl over Trøndelag. Han dro landeveien tilbake til Viken. Håkon Herdebrei holdt til i Tønsberg mens Sigurd Jarl kom til Konghelle for å verge landet. Erling Skakke fór istedenfor til Bergen som snart ble underlagt hans kontroll - og seilte derfra videre østover.

Etter Slaget om Tønsberg i 1161 ble Håkon Herdebrei drevet på flukt nordover og han mistet den viktige flåten som hadde tilhørt Inge Krokrygg, inkludert storskipet «Bøkesuden». Sigurd Jarl dro på sin side sjøveien fra Båhuslen til Trøndelag. Erling Skakke brukte resten av året på å nøytralisere forholdene i Viken - og han foretok i den sammenhengen en utrenskning av stormenn og andre potensielle fiender før han vendte tilbake til hovedstaden, Bergen. I nord forberedte Håkon Herdebrei og Sigurd Jarl neste års leidang.

Også Erling Skakke gjorde seg klar til strid. Han iverksatte blant annet et forbud for kjøpmannsskip som planla seilinger fra Bergen og nordover langs kysten. Han gjorde dette for å holde motparten i uvisshet om sine egne krigsforberedelser. Dette viste seg å være et listig trekk ettersom kjøpmennene raskt spredte ryktene om tilstandene i Bergen videre til andre deler av landet. Da Erling Skakke friga kjøpmannsskipene lot han som han ville trekke sine egne skip på land og forberede et forsvar. Håkon Herdebrei kunne ikke vente, så han sendte Sigurd Jarl og andre stormenn for å hente forsterkninger. De gjenværende stormennene ble spredt i områder langs kysten av Sunnmøre og Nordmøre.

Erlings list virket, for bare få dager etter hadde hans hær dratt fra Bergen med 21 skip, blant dem også storskipet «Bøkesuden». Håkon Herdebrei hadde i samme tidsrom seilt sørover mot øyene der Ålesund i dag ligger, der hærene skulle møtes. På samme sted holdt folkene hans leik (en form for krigsspill) da det kom en robåt fra land med budskap om at en flåte nærmet seg i sør. Håkon Herdebrei og hans hær ble overrasket, og de fikk ikke tid til å organisere seg. Erling Skakkes flåte var stor og Håkon Herdebrei søkte derfor tilflukt i kjøpstaden på Veøy og håpte å få hjelp der.

[rediger] Sjøslaget

Lendmannen Eindride Unge seilte bakerst i Herdebreis flåte med sin langskipsbusse Drauglaun. Erling Skakkes storskip «Bøkesuden» tok igjen dette skipet - og forsøkte å nedkjempe Eindrides mannskap. Idet Håkon Herdebrei hadde nådd strendene på Veøy valgte skipene bak ham å snu for å komme Eindride til unnsetning. Skipet lå da like utenfor øya Sekken i ytre Romsdal.

Sjøslaget som deretter utviklet seg var spesielt: Vanligvis buntet krigsskipene seg sammen i tenge som hver utgjorde fire skip - og man søkte å slåss i umiddelbar nærhet av land. Ved Sekken la de stridende parter ned seil og master før de fór løs på hverandre. Det var et skip-mot-skip slag der alle fartøyene beveget seg på åpen sjø (selv om det ikke var langt til landet langs Romsdalsfjorden). Den delen av Håkons flåte som utkjempet slaget var uten leder. Skipene braste sammen side mot side, noe som var uvanlig fordi man under sjøslag søkte å unngå å blottstille sideskipene.

Et av Håkon Herdebreis skip ble raskt beseiret av Erlings hær. Mens Erlings mennene bordet dette skipet, slengte Håkon Herdebrei om seg en grå kappe og hoppet over på et skip som lå ved siden av. Der så han at han var havnet blant uvenner som hadde gjenkjent ham. Mennene på forstavnen kom til og gav ham grid, noe Erling Skakke snart måtte erkjenne etter han fikk vite om dette på sitt skip. Fra «Bøkesuden» lot han det gå signal (det ble blåst i lur) om at hæren skulle samle seg ombord på de gjenværende skipene som ennå ikke var ryddet. Under uklare omstendigheter ble Håkon Herdebrei drept tross løftene fra stavnsmennene og Erling Skakke.

Tross dette slåss hans menn enda hardere enn før. De fleste skip ble ryddet, men storskipene som tilhørte Eindride Unge og tre navngitte stormenn i tillegg til noen få øvrige skip skal ha unnsluppet med stort tap og kommet seg på land. De gjenværende skipene måtte overlates til Erling Skakkes hær.

[rediger] Tapene

Hvor mange som deltok i sjøslaget er ikke kjent. På bakgrunn av moderne historikeres kjennskap til skipstypen og dens normale besetningsstørrelse blir det anslått at mellom 2000 og 2200 menn utgjorde Erling Skakkes hær. Disse var fordelt på en flåte bestående av 21 skip. Blant disse skipene regnes også «Bøkesuden» som skal ha vært et storskip med ca 200-300 om bord. Håkon Herdebreis flåte på 14 skip kan ha hatt 1000 til 1500 mann om bord (Dersom et av skipene var en stor langskipsbusse er tallet sannsynligvis nærmere 1500).

Dermed må man konkludere med at tapstallene antakelig utgjorde mellom fem hundre og tusen mann. I tillegg til kong Håkon Herdebrei falt også tre stormenn. Tapstallene oppleves kanskje ikke så store, men bitterheten under kampene førte til at de gjenlevende lendmennene og deres følger ble nådeløst behandlet. Håkon Herdebreis hær ble dermed tilintetgjort - og de gjenlevende i hans følge søkte tilflukt i Opplandene i det norske innland.

[rediger] Etterspillet

Håkon Herdebreis død var begynnelsen på slutten for brødrestriden som etter hvert endret karakter til en småskalakonflikt. Magnus Erlingsson ble snart etter hyllet som konge på Øretinget i Trøndelag. Sigurd Jarl trengte en ny tronpretendent og fant Markus på Skog i Ringsaker. Ifølge Sigurd Munn ble Markus' sønn hyllet som konge på Eidsivating, Sigurd Markusfostre.

Sigurd Jarl hadde kun kontroll over Opplandene og derfor hånd om et forholdsvis lite område. I Viken utviklet det seg etter hvert også et opposisjonsforhold til Erling Skakke som hadde vist seg skruppelløs i sin fremferd spesielt på østre del av Viken. Også Sigurd Jarl gjorde seg upopulær etter plyndringstoktene fra Opplandene.

Konflikten på Østlandet fortsatt fram til vinteren i året 1163. I løpet av julen holder Erling Skakke til på Tønsberg. I februar 1163 får han vite at Sigurd Jarl planlegger et slag mot ham på Re i Ramnes, nordvest for Tønsberg. Sigurd Jarl blir slått under Slaget på Re 1163 og falt samme sted.

En uke senere ble også Eindride Unge drept. Krigen så grusomme overgrep begått av partene. Erling Skakke tok livet av flere stormenn og fordriver enda flere på flukt. Våren 1164 var krigen over, men ufreden fortsatte. Fra sør kom en ny trussel som skulle forhindre ham fra å sluttføre den brutale utryddelsen av motstanderne på Østlandet som ledd i hans konsolidering av kongemakten.

[rediger] Diverse

På Sekken står det i dag en bautastein til minne om slaget. Hvert år arrangeres det her også en turmarsj for å markere hendelsen. Det står også en bautastein på Veøy.

[rediger] Kilder

• Snorre Sturlassons kongesagaer, Heimskringla (Magnus Erlingssons saga)
• Claus Krag, Sverre- Norges største middelalderkonge 2005 ISBN 82-03-23201-9
• Leidangen i operativ tjeneste, Masteroppgave av Øyvind Flatnes, Universitet i Bergen våren 2005