Nidaros

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

For andre betydninger se Nidaros (andre betydninger)

Nidaros er et historisk navn på byen Trondheim, samt navn på katolske og lutheransk (erke)bispedømme med sete i Trondheim.

[rediger] Nidaros

I følge Heimskringla ble Trondheim grunnlagt av Olav Tryggvason (antatt i 997):

Kong Olav for med hæren sin ut til Nidaros. Da lot han reise hus der på bredden av Nidelven og bestemte at det skulle være kjøpstad der. Han gav mennene tomter til å sette opp hus, og han lot bygge kongsgård opp fra Skipakrok.

Beliggende ved munningen av elven Nid (Nidelva) var kjøpstaden kjent under navnet kaupangen i/ved Nidaros, som betyr byen ved oset av Nid (Nidelven).

Ved opprettelsen av Nidaros erkebispedømme i 1154 førte en feiltolkning til at byens navn ble til Trundum (Trundensis) i Vatikanet. Dette ble rettet opp av Eirik Ivarsson og fra 1192 heter byen Nidaros både i Nidaros, Norge og i Roma. Nidaros-navnet på byen forsvant senere av flere grunner, først og fremst fordi erkebispesetet forsvant i 1537, men er kjent brukt helt frem til 1600-1700-tallet.

[rediger] Trondheim

Trondheim(en) var opprinnelig navnet på de åtte trønderske fylkene, altså nåtidens Trøndelag. I senmiddelalderen ble Kaupangen i Trondheimen, altså handelsplassen i Trøndelag også bruk som bynavn og kortformen Trondheimen ble brukt parallelt med Nidaros. Under unionen med Danmark ble dette fordansket til Trondhjem og Trondhjems len for Trondheims len.

[rediger] Navnestrid

I perioden 1925–1930 ble flere bynavn fornorsket som ledd i den språklige nasjonalismen som var utbredt i Norge i første del av det 20. århundre (1925: Oslo, 1927: Halden, 1930: Stavern). Ved lov 14. juni 1929 ble det bestemt at byen Trondhjem fra 1. januar 1930 skulle ha Nidaros som offisielt navn. Det var tidligere, i 1928, avholdt en lokal avstemming om bynavnet: 17 163 stemte mot endring, og 1508 for. Befolkningen og bystyret, som ønsket å beholde Trondhjem som navn, følte seg overkjørt og protestene lot ikke vente på seg.

Etter en opprivende navnestrid ble saken tatt opp på ny i Stortinget. Dette endte med et kompromiss: ved lov 6. mars 1931 med virkning fra samme dag ble formen Trondheim innført, et «fornorsket» alternativ lansert av Ivar Lykke, lokal kjøpmann, statsminister 1926–28 og stortingsrepresentant 1915–35.