Inge Krokrygg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Inge I Krokrygg Konge av Norge
Inge skal ha blitt vanfør etter at han som barn ble båret med ved slaget ved Minne i 1137
Navn:	Inge Haraldsson
Regjeringstid:	1136 - 1161
Født:	ca 1134/1135
Død:	4. februar 1161, Bjørvika
Foreldre:	Harald Gille og Ingrid Ragnvaldsdatter
Ektefelle‍(r):	ikke kjent
Barn:	angivelig Jon Kuvlung og Sigurd Brenner

Inge Krokrygg^[1] (født ca 1134/1135, død 1161) var konge av Norge, som Inge I av Norge fra 1136 til 1161. Han var ektefødt sønn av kong Harald Gille og den svenskfødte dronningen Ingrid Ragnvaldsdatter, og ble som to- eller treåring kåret til konge på Borgartinget etter kong Haralds død i desember 1136. Han nedkjempet og overlevde sine to halvbrødre Sigurd Munn og Øystein Haraldsson, men levde selv i skyggen av sin rådgiver Gregorius Dagsson og døde kort tid etter ham.

Som lite barn ble Inge satt til fostring hos Åmunde Gyrdsson i Viken. Faren Harald ble senhøsten 1136 utsatt et «familieproblem» av samme type som han selv hadde påført kong Sigurd Jorsalfare: Han blir oppsøkt i Bergen av en angivelig halvbror, Sigurd Slembe, som sa at han var sønn av Magnus Berrføtt og ba forgjeves om at slektskapet ble anerkjent av Harald. Noe senere tok Sigurd livet av kongen mens han sov hos frillen Tora, natten mellom 13. og 14. desember. Sigurd Slembe lyste drapet på seg, og ba om å bli tatt til konge. Han og hans menn ble dømt fredløse og jaget fra Bergen.

Sigurd Slembe lot seg kåre til konge på ting i Nordhordland, i Sogn og i Fjordane. Den styringsvante kretsen som hadde holdt de politiske tøylene i Harald Gilles dager, aktet imidlertid ikke å gi slipp på makten^[2]. Det ble sendt ilbud fra Bergen til Trøndelag med bønn om at Sigurd Munn måtte bli tatt til konge på Øretinget. Samtidig sørget Ingerid for at Inge (da kanskje 2 år) ble tatt til konge på Borgartinget. Slik lyktes det dem å samle en allianse som etter en tids skurring^[3]kunne stå imot Sigurd Slembe og Magnus Blinde.

Inge ble båret i krig mot Sigurd og Magnus allerede ved slaget ved Minne i 1137, og skal der ha fått de skader som preget ham resten av livet^[4]. Senere beseiret de to kongsbrødrenes hærstyrker Sigurd Slembe og Magnus Blinde i slaget ved Holmengrå. Etter dette var det relativ fred i riket i flere år. I 1142 kom Inges og Sigurds eldre halvbror Øystein Haraldsson til Norge og ble tatt til konge sammen med dem. Samtidig ble den yngre, og sykelig Magnus Haraldsson tatt til konge. Sagaen forteller av Inge og Sigurd hadde felles hird så lenge formynderne deres levde. Øystein hadde egen, «for han var fullvoksen mann». Etterhvert skulle Sigurd og Øystein gjøre felles sak mot Inge, uten suksess.

En hovedsak i brødrenes regjeringstid ble opprettelsen av Nidaros erkebispedømme i 1152/53, der alle tre deltok. Selv om pavens utsending Nicholas Breakspear favoriserte Inge^[5]; sto de tre halvbrødrekongene sammen bak grunnleggingen av erkebispesetet og de kongelige innrømmelser som ble gitt ved den anledning.

Etter at Gregorius Dagsson ble kong Inges rådgiver, oppsto en splittelse mellom Inge og de to etterhvert samstemte halvbrødrene Sigurd og Øystein. De tre kongene skulle møtes i Bergen i 1155, men etter to provokasjonsdrap fra Sigurds side, og innstendige oppfordringer fra Gregorius, samtykket Inge i å gå til angrep på Sigurd og hans menn. De ble drept før Øystein rakk å komme til byen. To år senere ble Øystein drept av Inges menn, etter lang tids usemje og mye hærferd. Etter Sigurds og Øysteins død samlet deres støttespillere seg bak Håkon Herdebrei, som drepte Inge under et slag på isen utenfor Oslo i 1161. Sagaskriverne legger skylden for striden på Øystein og Sigurd, som i 1155 planla å avsette Inge fordi de mente han ikke hadde helse til å være konge. Men mellom linjene kan vi lese at Gregorius' uforsonlig holdning i konflikten må ta en del av skylden^[6]. Sammen med Gregorius ble den senere kongsfaren Erling Skakke en av Inges nærmeste menn^[7].

I Heimskringla^[8] beskrives Inge slik: «Kong Inge hadde det vakreste ansikt, han hadde gult hår; det var temmelig tynt og svært krøllet. Han var liten av vekst og kunne snaut gå alene, så vissen var den ene foten hans, og han hadde en pukkel både på ryggen og brystet. Han var blid og vennlig med sine venner, gavmild på gods, og lot høvdingene rå mye med landsstyringen; han var vel likt blant almuen, og alt dette drog makt og mye folk til ham».

[rediger] Referanser

---

Forgjenger:  Harald IV Gille

Konge av Norge (med/mot Sigurd Munn (1136-1155)) (med/mot Øystein Haraldsson (1142-1157)) (mot Håkon Herdebrei (fra 1157)) (1136–1161)

Etterfølger:  Håkon II Herdebrei Magnus V Erlingsson

[rediger] Stamtavle

Inge Krokryggs stamtavle i tre generasjoner

Inge Krokrygg	Far: Harald IV Gille	Farfar: Magnus III Berrføtt	Farfars far: Olav III Kyrre
			Farfars mor: Tora Jonsdotter
		Farmor: (?)	Farmors far: (?)
			Farmors mor: (?)
	Mor: Ingrid Ragnvaldsdatter	Morfar: Ragnvald Knaphövde	Morfars far: kanskje Inge Stenkilsson den eldre
			Morfars mor: kanskje Helena Torildsdatter
		Mormor: (?)	Mormors far: (?)
			Mormors mor: (?)