Rosenhodet dvergpapegøye
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rosenhodet dvergpapegøye | |
---|---|
viltfarget og pied (broket) mutasjon |
|
Vitenskapelig(e) navn: |
Agapornis roseicollis |
Norsk(e) navn: | rosenhodet dvergpapegøye, ferskenfjesdvergpapegøye |
Hører til: | dvergpapegøyer, papegøyer, fugler |
Rødlistestatus: | LC Least consern (lite truet) [1] |
Habitat: | ørken, halvørken, savanne |
Utbredelse: | se kartet |
Namibiaørkenen, Afrika |
Rosenhodet dvergapegøye (Agapornis roseicollis), eller ferskenfjesdvergpapegøye som noen kaller den, er en art i slekten dvergpapegøyer, som inneholder 9 arter.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Dvergpapegøyen er ca. 13–17 cm, og veier rundt 40–60 gram. Den har en karakteristisk liten, men kraftig kroppsbygning og en kort stjert.
I naturen har denne papegøyen som standard en lys grønn farge på kroppen med mørkere grønne vinger, de har et rosa fjes med en rød panne, og blå fjær på ryggen og stjerten. Fargene varierer ofte fra populasjon til populasjon, men det vanligste er at hunnene er mørkere, grønnere og større enn de lysere og mindre hannene.
I fangenskap har det oppstått mange fargevariasjoner gjennom mutasjoner, som f.eks. med helt rødt hode, hvitt fjes, oransje fjes, blå kropp, gul kropp (lutino) og albino eller kombinasjoner av disse. En av de særeste mønsterene er en spraglete fjær drakt med innslag av grønt, blått, gult og oransje.
[rediger] Utbredelse
Rosenhodet dvergpapegøye er en dvergpapegøye som stammer fra de sørvestlige delene av det afrikanske kontinentet, eksempelvis Namibiaørkenen i Namibia og Angola. Rosenhodet er en av de mest utbredte og minst truete av dvergpapegøyene.
[rediger] Atferd
Disse papegøyene er svært sosiale og lever i små grupper bestående av flere par i naturen. De spiser gjennom hele dagen og bader ofte på grunn av høye dagtemperaturer.
En spesiell atferd disse dvergpapegøyene er kjent for er å bite pair og bark inn i tynne strimler, for så og plassere det under fjærene på bakroppen, etter dette flyr de tilbake til den utvalgte redeplasse med redematerikalet, de fleste andre dvergpapegøyene velger å bære redematerialet i nebbet. Det har også blitt observert at mange av disse papegøyene også pakker frø under fjærene og tar det med til redet.
Det har vært et ganske kjent forsøk med disse papegøyene, som handler om atferd gjennom læring eller arv, f.eks. at rosenhoder bærer redematerialet under vingene mens rødhodet dvergpapegøye bærer det i nebbet. Hybrider av disse to blander atferden. En ting som har blitt observert hos disse papegøyene er at selv om den genetiske atferden får de til å stappe mat og materiale under vingene, vet de ikke hvordan de skal bruke det, en håndopmatet rosenhodet vet ofte ikke hvordan man fletter reir eller hvordan man skal mate unger, men de som er oppdratt av sine artsfrender oftere klarer å gjøre dette på egen hånd.
[rediger] Kilder
Commons: Agapornis roseicollis – bilder, video eller lyd |