Atferd
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Atferd eller adferd viser til et menneske eller dyrs bevegelsesmønstre og oppførsel. Atferd betyr som oftest alt et menneske eller dyr gjør, inkludert tale. Menneskets atferd studeres av psykologer. Dyrs atferd studeres av etologer.
Atferden til et individ er sentral for å beskrive personligheten og omhandles innenfor vitenskapen adferdspsykologi. Pionerer innen denne vitenskapen er Skinner og Ivan Pavlov med deres teorier innen retningen behaviorisme.
Personlighetstester kartlegger i store trekk adferd.
De av oss som har såkalt A-typene har alltid dårlig tid, aldri tid til å slå av en prat for kosens skyld. De er ofte over-ambisiøse, har overdrevne og urealistiske mål for egne prestasjoner, og er opptatt av at ting skal være perfekt. A type-atferd er svært utsatt - ikke bare for stress og utbrenthet, men også for hjerte-karsykdom.
De er konkurranseorienterte, og ser på andre flinke kolleger nærmest med fientlighet - og som konkurrenter. De kan også ha «kronisk» mistro til andre, og lav terskel for irritabilitet. A-typene jobber ofte lange dager og har mange baller i lufta. Dårlige familieforhold kan bli resultatet.
Når slike ambisiøse personer opplever at de ikke greier det de har tenkt - at det blir for stor avstand mellom mål og realitet - kan det ende med at de blir utmattet, eller utbrente. De er også mer utsatte for hjerte- karsykdom.
D-atferd er personer som er sosialt hemmet i kombinasjon med å være deprimerte. De har generelt et pessimistisk syn på livet, og er utsatt for helseproblemer.
Flere yngre kvinner blir utsatt for utbrenthet. Dette er kvinner som setter jobben høyt, og som i stor grad har selvfølelsen sin knyttet til dyktighet og prestasjoner. De har vondt for å delegere, vansker med å si nei til overtid. Har man lav selvfølelse tåler man også dårlig å få kritikk, men har stort behov for ros og bekreftelser.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.