Namibia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Republic of Namibia Republikken Namibia

Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Unity, Liberty, Justice (Enhet, frihet, rettferdighet)

Offisielt språk:	Engelsk¹
Hovedstad:	Windhoek
Styreform: President: Statsminister:	Republikk Hifikepunye Pohamba Nahas Angula
Areal: Totalt	Rangert som nr. 33 825 418 km²
Befolkning: Totalt (2002) Tetthet	Rangert som nr. 144 1 820 916 2,21/km²
HDI:	0,627 (rangert som nr. 125)
Uavhengighet fra:	Sør-Afrika 21. mars 1990
Valuta:	Namibiske dollar `(NAD)`
Tidssone:	UTC +1
Nasjonaldag:	21. mars
Nasjonalsang:	«Namibia, Land of the Brave»
Toppnivådomene:	.na
Kart over Namibia:
¹Tysk og afrikaans var offisielle språk fram til uavhengigheten i 1990. Flertallet av befolkningen snakker afrikaans som annet språk, mens Oshiwambo er hovedspråk for halvparten av befolkningen. Tysk blir snakket av 32 % av de europeiske innbygerne mens engelsk bare blir snakket av 7 %.

Republikken Namibia, det tidligere Tysk Sydvestafrika, er et land i den sørvestlige delen av Afrika ved Atlanterhavskysten. Det grenser til Angola og Zambia i nord, til Botswana i øst og til Sør-Afrika i sør. Det ble selvstendig i 1990 fra Sør-Afrika i 1990 og har sin hovedstad i Windhoek.

[rediger] Historie

Utdypende artikkel: Namibias historie

Hereroer, rundt 1910.

De tørre områdene til Namibia har vært befolket siden tidlige tider av buskmenn, damara, namaqua og siden rundt det 14. århundre av immigrerende bantuer som kom med bantu-ekspansjonen. Regionen var ikke omfattende utforsket av europeere før det 19. århundre da landet kom under tysk kontroll, bortsett fra Walvis Bay som var under britisk kontroll. Namibia var kjent som Tysk Sydvest-Afrika og var en av de tyske koloniene på det afrikanske kontinentet frem til første verdenskrig. Landet har fortsatt en tyskspråklig minoritet.

Sør-Afrika okkuperte kolonien under første verdenskrig og administrerte det som et mandatterritorium under folkeforbundet til etter andre verdenskrig, da den ble annektert som territorium, uten internasjonal anerkjennelse. Namibia ble styrt av Sør-Afrika frem til 1990 under navnet Sydvest-Afrika. Sør-Afrika innførte sitt apartheidsystem, og i 1966 startet full krig mellom Sør-Afrika på den ene siden og den marxistiske uavhengighetsbevegelsen SWAPO, støttet av Angola og Cuba, på den andre. I 1990 fikk landet selvstendighet og Walvis Bay ble avgitt til Namibia i 1994.

[rediger] Politikk

Utdypende artikkel: Namibias politikk

Hifikepunye Pohamba, Namibias president

Det namibiske statsoverhodet er presidenten, som blir valgt for perioder på fem år, sammen med sin regjering. Regjeringsjefen er statsministeren som sammen med regjeringen blir utnevnt av presidenten. SWAPO, den viktigste kraften bak uavhengigheten, er for tiden fremdeles landets største parti.

Namibias tokammerparlament består av nasjonalrådet med 26 representanter, 2 fra hver av de regionale rådene, som blir valgt for seksårsperioder og nasjonalforsamlingen med 78 representanter. seks av disse er valgt av presidenten og har ikke stemmerett. De 72 andre blir valgt av folket. Alle 78 sitter i fem år. Nasjonalforsamlingen er den lovgivende makten, mens nasjonalrådet har en mer rådgivende stilling.

Den dømmende makt er høyesterett, hvis medlemmer blir valgt av presidenten etter anbefaling fra den juridiske kommisjonen. Grunnloven fra 1990 innholdt som en av de første avsnitt angående miljøvern.

[rediger] Regioner

Utdypende artikkel: Namibias regioner

Namibias regioner

Namibia er delt inn i 13 regioner og videre i 102 valgkretser.

Regionene er:

[rediger] Geografi

Utdypende artikkel: Namibias geografi

Det namidiske landskapet består primært av de sentrale høylandene hvor det høyeste punktet er Brandberg med sine 2606 moh. Det sentrale platået går fra nord mot sør og grenser til Namibørkenen og dens kystsletter i vest, Oranjeelven i sør og Kalahari-ørkenen i øst.

En bemerkelsesverdig landstripe i nordøst, kjent som Caprivi-stripen, er den trange korridoren som ble oppmerket slik at Tyskland skulle få tilgang til Zambezi-elven.

Den namibiske klimaet varierer fra ørken til subtropisk og er generelt varmt og tørt. Nedbøren er sparsom og uberegnelig. Den kalde, nordgående Benguelastrømmen avgir noe av den sparsommelige nedbøren. Ved siden av hovedstaden Windhoek sentralt i landet, er havnene Walvis Bay og Swakopmund andre viktige byer, i tillegg til Oshakati, Grootfontein, Tsumeb og Keetmanshoop.

Utsikten over Windhoek

Sanddyne i Namibia

[rediger] Økonomi

Utdypende artikkel: Namibias økonomi

Namibias økonomi baserer seg på utvinning av mineraler for eksport. Gruvedriften står for 20 % av BNP. Namibia er verdens femte største produsent av uranium. Namibia er også verdensledende i diamantutvinning; dette er landets nest største næring. Dessuten utvinnes store kvanta av bly, sink, sølv og wolfram.

Den største næringsveien er jordbruk (omtrent halvparten av befolkningen). Selv om Namibia har et BNP som er fem ganger høyere enn de fattigste landene i Afrika lever majoriteten av Namibias befolkning i fattigdom, grunnet den store arbeidsløsheten, den ujevne fordelingen av inntektene og at store deler av inntektene går til utlendinger. Den namibiske økonomien er knyttet tett sammen med den sør-afrikanske.

Nambia mottar bistand fra mange vestlige land, spesielt fra sin tidligere koloniherre Tyskland. Norges økonomiske bistand var 7,8 millioner kroner i 2004.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	År, kilde
BNP	6,4 mrd US$	2006, Verdensbanken
BNP (vekst)	4,5 %	2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Industriproduksjon	5,4 %	2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser 2004	4,10 %	2004, UNDP
Konsumpriser 2006	4,95 %	2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Arbeidsløshet	31,0 %	2001, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse	-0,19 mrd US$	2004, UNDP
Betalingsbalanse	0,57 mrd US$	2004, UNDP
Utviklingshjelp	0,12 mrd US$	2005, UNDP
BNP per innb	3.018 US$	2005, UNDP

[rediger] Demografi

En gruppe hererokvinner , Windhoek

En gruppe himbakvinner, nær Opuwo

Utdypende artikkel: Namibias demografi

Namibia er blant de tre uavhengige landene i verden med lavest befolkningstetthet. Majoriteten av befolkningen er av afrikansk avstamning (84 % bantu og khoisan). Ovambo-stammen utgjør rundt halvparten av befolkningen, konsentrert nord i landet. I tillegg til bantu-majoriteten, er der store grupper av khoisan (nama og buskmenn) som er etterkommere av de opprinnelige innbyggerne i det sørlige Afrika. Khoisan er betydelig forskjellige i utseende fra både bantu og hvite. Fargede med annen bantubakgrunn er etterkommere av flyktninger fra Angola. Der er også to mindre grupper med blandede raseopphav, kalt «fargede» og «bastere», som til sammen utgjør rundt 8 % av befolkningen.

En minoritet (ca. 6 %) er av europeisk opprinnelse, hovedsakelig tysk og nederlandsk. De fleste hvite namibiere og nesten alle av blandet rase er afrikaans-språklige og deler lignende opphav, kultur, religion og genelogi som hvite og fargede befolkninger i nabolandet Sør-Afrika. En mindre andel hvite (rundt 20 000) sporer sitt familieopphav direkte tilbake til tyske bosettere og opprettholder sine tyske kulturelle og utdanningsinstitusjoner. Alle portugisere er hvite gruvedriftere og bosettere fra deres tidligere koloni Angola.

Eneste offisielle språk er engelsk, selv om få i landet har dette som førstespråk. Den største språkgruppen, som tales av ca. halvparten av befolkningen, er oshiwambo. Andre mye brukte språk er afrikaans, som er det mest vidt forståtte språket, og tysk, som var offisielt språk til 1990. Blant de yngre generasjoner er det mest vidt forståtte språket engelsk. Portugisisk blir snakket av svarte og hvite fra Angola. Kristendommen er viktigste religion. Den største kirken er den lutherske.