Potetball
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Potetball, også kalt klubb, kløbb, raspeball, komle, kumle og kompe, kumpe, kodla, kudle, klot, kams, ball, baill, comperdøse, kumperdøse [1], kompadøs, ruter, ruta, raskekako, risk, klotremat, krumme, kromme er en tradisjonell matrett; en bolle av potet, mel, salt og vann, av og til fylt med fleskebiter og servert med sirup, duppe, stekt flesk, kålrabistappe eller saltkjøtt ved siden av. Retten er meget populær i Norge, Litauen (der den er nasjonalrett) og Ukraina, og ellers i store deler av Sentraleuropa som tilbehør.
Utgangspunktet er skrelte poteter, som raspes eller males opp og blandes med mel for å få ballene til å henge sammen. Alt etter mengdeforholdet av potetmasse og forskjellige meltyper, vil produktet få forskjellig smak og konsistens.
Enkelte steder i landet lages massen ganske løs, og fingertykke terninger av kjøtt og flesk legges inn i midten av ballen før den legges i gryta for koking (kompe/komle med dott).
Andre steder lages deigen hardere og tilbehøret kokes for seg. (eksempelvis vestlandsk raspeball)
Navnevariasjonene vil ofte gi antydning om hvilke ingredienser som er brukt, og hvilket distrikt oppskriften kommer fra.
Varianten blodklubb lages av blod, mel, salt og flesk.
[rediger] Referanser
- ^ fra NRK Møre og Romsdal, «Kompedøse = rognball Det var Jorid Rørhus i Tresfjorden som starta kompedøsejakta; ho ville gjerne vite meir om denne retten, som altså er ein rognball.»
[rediger] Litteratur
- Kurt Eriksson; Den grå juvel: Av jord en den kommet, Kompe Forlaget, 2005
