Kjærlighet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjærlighet er en menneskelig følelse, vanligvis rettet mot et annet menneske. Kjærlighet er å være glad i noen. Mange vil si at kjærlighet er irrasjonell i sin natur, og derfor er vanskelig å definere, men en kan kanskje gruppere ulike former for kjærlighet:
- Romantisk og seksuell kjærlighet. Forekommer vanligvis mellom to personer, slik som et ektepar eller et kjærestepar. Følelsene trenger ikke å være like sterke begge veier.
- Kjærlighet til familiemedlemmer og venner. En følelse av nærhet og å være sterkt knyttet til en annen, uten at det er romantiske eller seksuelle følelser involvert.
- Kjærlighet til ikke-menneskelige ting. Det kan for eksempel være mer generelt og abstrakt til fedrelandet, Gud eller ens neste, eller mer konkret til en by eller et hus. Slik kjærlighet kan være knyttet til gode minner om opplevelser man har hatt i forbindelse med tingen, eller den kan forklares med en hengiven tro, moralsk overbevisning eller indre harmoni.
Innhold |
Kjærlighetsforholdets utvikling
Et alminnelig norsk kjærlighetsforhold vil gå igjennom disse utviklingsfasene:
- Forelskelse – partene er sterkt opptatte av hverandre. Dette kan være et avstandsforhold, og trenger ikke være gjensidig.
- Kjæresteforhold – man har et gjensidig, fast forhold, pleier jevnlig kontakt med hverandre og er trofaste mot hverandre.
- Samboerskap – man flytter sammen.
- Forlovelse – man blir enige om at man skal inngå ekteskap eller partnerskap.
- Ekteskap/Partnerskap – man har inngått ekteskap eller partnerskap, fått forholdet nedtegnet i offentlige protokoller, og er formelt sammen.
- Familie – man får ett eller flere barn, og er en ny kjernefamilie
Lenge var det slik at i det ble sett på som tabu å sove på samme rom, bo sammen, eller ha seksuell kontakt før man faktisk har giftet seg, mens det i det moderne samfunn er blitt mer og mer vanlig at man blir godt kjent med hverandre før man gifter seg, samt å ende et forhold gjennom skilsmisse. I noen kulturer er det ikke uvanlig at ekteskapsforhold er noe som planlegges og avtales av foresatte snarere enn partene selv. I tidligere tider har det også vært slik i norsk kultur. I Norge i dag er det derimot ikke ualminnelig at partene aldri inngår ekteskap eller partnerskap.
Tradisjonelt innebærer en forlovelse oftest at dato for bryllupet er fastsatt.
Nordmenn i dag er generelt eldre ved inngåelse av ekteskap/partnerskap og stiftelse av familie enn i tidligere tider og andre kulturer.
Kjærligheten i filosofien
Begrepet kjærlighet har naturlig nok vært et yndet tema i litteratur og filosofi siden den greske antikken. Begrepet er filosofisk spesielt knyttet til Platon og hans åndelære, og tankegangen hans har hatt stor virkning for synet på kjærligheten i kristendommen og europeisk litteratur, spesielt i middelalderen og romantikken.
Platon utvikler tanken om den ideelle kjærligheten, frigjort fra materielle bånd.
Gresk tankeverden, og dernest latin, deler kjærligheten i tre grunnleggende deler. På gresk skilles det derfor mellom Eros (med avledningen erotikk), filia eller vennskap, og agape, den oppofrende kjærlighet, å bli elsket uavhengig av ens handlinger, som fikk mye å si for kristen tenkning.
Språkhistorie
De skandinaviske landene er unike fordi de skiller mellom kjærlighet på den ene siden, og elskov på den andre. Det har vært framlagt, blant annet av filosofen Tore Frost, at dette skriver seg fra kristen påvirkning. I flere europeiske språk skilles det ikke mellom verbet og substantivet, slik at vi får ordparene love og make love på engelsk, liebe og lieben på tysk, amour og amer på fransk. Vårt tilsvarende verb er «å elske» (som i dag stort sett er fortrengt av det noe mer vulgære «å ha sex»).
Kjærlighetsbegrepet er tradisjonelt ikke synonymt med elskovsbegrepet, fordi det rent begrepsmessig favner videre enn ren «elsk-hug». Det er grunner til å tro at det skriver seg fra det latinske Caritas, som er en oversettelse av gresk agape, altså den oppofrende kjærligheten.
Se også
- Agape
- Bryllup
- Ekteskap
- Empati
- Flørting
- Forelskelse
- Forlovelse
- Frieri
- Kjærlighet på pinne
- Kjærlighetsbarn
- Kjærlighetsbrev
- Kjærlighetssorg
- Kyss
- Lyst
- Morskjærlighet
- Nestekjærlighet
- Polyamori
- Romantikk
- Samboerskap
- Samliv
- Seksualitet -elskov - erotikk
- Sjalusi
- stevnemøte
- Sympati
- Utroskap
- Vennskap
Eksterne lenker
- Søk på ordet «kjærlighet» i norske ordbøker: Bokmålsordboka-, Norsk ordbok- Riksmålsordlisten-søk
 |
Commons: category:Love – bilder, video eller lyd |
| Elementære | Forbauselse • Frykt • Glede • Sinne • Sørgmodighet • Vemmelse |
|---|---|
| Andre | Aksept • Ambivalens • Anger • Angst • Apati • Begjær • Behag • Blyghet • Depresjon • Ekstase • Empati • Ensomhet • Entusiasme • Epifani • Eufori • Fanatisme • Fiendtlighet • Forakt • Forelskelse • Forlegenhet • Forundring • Forventning • Forvirring • Frustrasjon • Hat • Hengivenhet • Hevn • Hjemlengsel • Hysteri • Håp • Interesse • Irritasjon • Kjedsomhet • Kjærlighet • Krenkelse • Lidenskap • Lyst • Medlidenhet • Melankoli • Misunnelse • Nysgjerrighet • Panikk • Paranoia • Raseri • Redsel • Rolighet • Samvittighetskvale • Selvmedlidenhet • Sjalusi • Skadefryd • Skam • Skuffelse • Skyldfølelse • Sorg • Stolthet • Sult • Takknemlighet • Tilfredshet • Tilfredsstillelse • Tomhet • Tvil • Tålmodighet • Urettferdighetsfølelse • Våkenhet • Ydmykelse • Ærefrykt |
