Flåmsbana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi


Flåmsbana
Info
Type	Jernbane
System	Énsporet elektrifisert bane
Utgangsstasjon	Myrdal stasjon
Endestasjon	Flåm stasjon
Drift
Åpnet	1940
Eier	Jernbaneverket
Operatør(er)	Flåmsbana AS
Type trafikk	Turisttrafikk
Loktyper	El. 17
Teknisk
Lengde	20,2 km
Tuneller	20

Flåmsbana er en sidebane til Bergensbanen mellom Myrdal stasjon og Flåm. Hele banen ligger i Aurland kommune i Sogn og Fjordane fylke. Stasjonene på Flåmsbana - i tillegg til Upsete stasjon på Bergensbanen - er de eneste jernbanestasjonene i Sogn og Fjordane.

[rediger] Tunneler og banestrekning

Flåmsbana har 20 tunneler fra Myrdalsplatået, ned den stupbratte dalen og til bunnen av Flåmsdalen. Over en strekning på i alt 20,2 kilometer går 5,7 kilometer av den i tunnel. Det tilsvarer mer enn en fjerdedel av lengden på banen.

Fra Myrdalsplatået og ned til bunnen av Flåmsdalen er høydeforskjellen fra høyeste til laveste punkt på 865,5 meter, eller en stigning på 55,6‰ i snitt. Det gir omtrent en stigning på 1 meter per 18 meter kjørelengde, og dette gjør den til verdens tredje bratteste normalsporede adhesjonsbane.

Vendetunnelen går i sløyfer på flere nivåer og går inn og ut av fjellet. Disse er nødvendige for at stigningen ikke skal bli for voldsom for ordinær togtrafikk.

Av de 20 tunnelene på strekningen er hele 18 drevet for hånd. Hver meter kostet omtrent en måneds arbeid. I dag brukes ofte en fullprofilmaskin som borer en tunnel i profil i en operasjon om ikke fjellet er for hardt, borte er minnebor og dynamitt.

[rediger] Linjekart

Flåmsbanen

Kjosfossen

		Tegnforklaring
0,00 km	Flåm (1940)	2 moh
1,60 km	Lunden (1942)	16 moh
2,99 km	Håreina (1940)	48 moh
	Furuberget tunnel 424,0 m
	Spælemyren tunnel 24,6 m
6,30 km	Dalsbotn (1942)	200 moh
	Nedre Dalsbotn tunnel 206,6 m
	Øvre Dalsbotn tunnel 154,3 m
	Høga tunnel 59,2 m
	Høga bru
6,69 km	Berekvam (1940)	345 moh
	Timberheller tunnel 172,6 m
	Geithus tunnel 139,2 m
	Sjølskott tunnel 39,2 m
	Reppa tunnel 132,9 m
	Melhus tunnel 177,5 m
	Melhusgjerdet tunnel 11,1 m
11,80 km	Blomheller (1942)	458 moh
	Blomheller tunnel 1029,6 m
13,86 km	Kårdal (1946)	557 moh
	Nåli tunnel 1341,5 m
	Kjosfoss tunnel 478,4 m
15,80 km	Kjosfossen (1951)	670 moh
	Bakli tunnel 195,1 m
	22,7 m
	14,0 m
18,00 km	Reinunga (1942)	767 moh
	Vatnahalsen vendetunnel 888,6 m
19,07 km	Vatnahalsen (1940)	811 moh
	Toppen nedre tunnel 79,9 m
	Toppen øvre tunnel 101,4 m
	Bergensbanen fra Oslo
20,20 km	Myrdal	866 moh
	til Bergen

[rediger] Historie

Stortinget vedtok i 1908 at det skulle bygges en sidebane fra Bergensbanen til Sogn, uten at linjevalget var klart. Heller ikke om banen skulle bygges som en vanlig adhesjonsbane eller i kombinasjon med tannstangsbane.
Traseen Myrdal - Flåm ble bestemt i 1916 og banen skulle bygges som normalsporet bane. I 1923 ble det bestemt at banen også skulle bli elektrisk drevet.
Anleggsarbeidene startet i 1923 og pågikk frem til 1947. På grunn av krigen ble det ikke foretatt noen offisiell åpning før etter krigen og i forbindelse med 40-årsjubileet i 1980 ble banen offisielt åpnet.
Vanlig persontrafikk på Flåmsbana startet 10. februar 1941 med damplokomotiver
I oktober 1944 ble banen elektrifisert.

Banen er nå skilt ut fra NSB som et eget driftsselskap. Det er turistinteressene og de nærliggende kommuner og fylkeskommuner som eier og driver banen, men NSB forestår fortsatt den tekniske driften.

Banen har i dag minimal betydning som jernbane i «trafikal forstand». Det er turisttrafikken i sommerhalvåret som gir banen de aller største inntektene. Flåmsbanen går igjennom dramatisk vestlandsnatur, og passerer flere fosser, blant annet Kjosfossen.
Flåmsbana er Norges 5. best besøkte turistattraksjon (2005) med 408 900 betalende passasjerer.

[rediger] Flåmsbanemuseet

I den gamle stasjonsbyningen i Flåm er det dannet et museum med gammelt anleggsutstyr og anleggsmateriell fra bygginga av såvel Flåmsbana som Bergensbanen. Adgang til museet er gratis for de som har kjøpt billett til Flåmsbana.