Treungenbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fletting: Det er foreslått at denne siden blir flettet med Arendalsbanen.

Treungenbanen er betegnelse for jernbanestrekningen Arendal - Treungen i Nissedal kommune i Telemark fylke. Den nedre del av banen er fremdeles i drift som sidelinje til Sørlandsbanen og kalles i dag gjerne Arendalsbanen. Den øvre del av banen ble nedlagt 1967.

[rediger] Historie

Treungenbanen ble planlagt og bygd av NSB som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs Nidelva. Banen ble vedtatt bygget til Åmli i 1894, og strekningen fra fra Arendal til Froland kunne taes i bruk i 1908. I 1910 kunne banen åpnes til Åmli, og i 1913 var banen ytterligere forlenget til Tveitesund eller Treungen.

Mulighetene for forlengelse videre til Fyresdal ble diskutert. Treungenbanen hadde sidelinje fra Rise til Grimstad. Denne strekningen ble bygd som en privatbane, men ble seinere overtatt av NSB og drevet under navnet Grimstadbanen.

Tømmer- og malmtransport var et av formålene med banene, og Treungenbanen hadde egen jernbanekai og godsstasjon like ved havna i Arendal. Men også passasjertrafikk var viktig.

Både Treungenbanen og Grimstadbanen ble bygd for smalsporet drift, men deler av banelegemet var ferdig profilert for normalspor.

Sørlandsbanen nådde Nelaug i 1935, og den gamle Treungenbanen ble delt i to sidelinjer. Som en provisorisk ordning var Arendal Sørlandsbanens endestasjon, i den forbindelse var strekningen Arendal - Nelaug allerede i 1935 ombygd til normal sporvidde. Det ble en vanskelig situasjon den tiden da banen fra Nelaug til Treungen fortsatt var smalsporet. Alt gods måtte omlastes på Nelaug.

I 1946 ble også den del av Treungenbanen som lå nord for Nelaug ombygd til normalspor. Søftestad gruver var banens store kunde, og det gikk malmtog flere ganger i uken til Arendal. Malmen ble eksportert til industrien i Europa, særlig til Tyskland. Enkelte år ble det transportert 30- 40 000 tonn malm med banen. Men i 1965 ble driften av Søftestad gruver innstilt. I 1967 vedtok Stortinget å nedlegge jernbanen fra Nelaug til Treungen allerede fra samme høst. Banen skulle erstattes med bedre vei fra Åmli til Nissedal samt bussrute fra Arendal til Vest-Telemark. Telemark Bilruter har i dag kombinert rute fra Arendal til Seljord i Telemark.

[rediger] Kulturminne

Flere deler av den opprinnelige Treungenbanen er i dag fredet etter lov om kulturminner. Sandå stasjon på Treungenbanen ble i 2002 fredet. Fredningen omfatter eksteriør og interiør av stasjonsbygningen, og eksteriør av privetbygningen. Arkitekt Ivar Næss har tegnet bygningene som ble oppført i 1913. Bygningene brukes i dag til boligformål.

[rediger] Linjekart

		Tegnforklaring
336,08 km	Treungen (1913)
	Heimdalsvegen (1941)
330,61 km	Tjønnefoss (1913)
	Ilekleiv (1930)
	Høgefoss bru (41 m)
	Lomsdalen (1935)
	Nes (1935)
	Espebru (58 m)
324,34 km	Gaukås (1913)
	Bjorevja (1947)
318,88 km	Øy (1913)
	Liskjeringa (1949)
313,42 km	Sandå (1913)
	Bjørnebakk (1936)
308,93 km	Seljås (1913)
	Epletveit (1948)
	Ferjesundet (1952)
303,15 km	Åmli (1910)
298,66 km	Vallekilen (1910)
	Kløvfjell (186 m)
	Kløvfjell (1955)
	Kauneberget (1911)
	Måmoen (1928)
292,89 km	Suplandsfoss (1944)
290,69 km	Simonstadhaugen (1955)

289,69 km	Simonstad (1910)
	sidespor til Nidarå Trelast
	Fiskådal (71 m)
	Øynes (1949)
282,50 km	Nelaug gamle stasjon (1910)
	Sørlandsbanen fra Kristiansand
281,41 km	Nelaug (1935)	141,1 moh.
	Sørlandsbanen til Nordagutu
285,84 km	Flaten (1910)
288,85 km	Haugsjaa (1910)
290,71 km	Bøylefoss bru (1911)
	Nidelva (73 m)
	Bøylefoss (71 m)
293,28 km	Bøylestad (1910)
299,51 km	Froland (1908)
	Nidelva (108 m)
	Hurvenes (42 m)
303,51 km	Blakstad (1908)
307,44 km	Rise (1907)
	Grimstadbanen
309,77 km	Rossedalen (1911)
312,52 km	Bråstad (1908)
316,23 km	Torbjørnsbu (1911)
	Barbu (871 m)
317,63 km	Arendal (1908)