Enige og tro inntil Dovre faller
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Enige og tro inntil Dovre faller eller Enige og tro til Dovre faller er den såkalte Eidsvolleden fra 1814. Eden ble avlagt som et løfte etter at forhandlingene under Riksforsamlinga på Eidsvoll ble avsluttet 20. mai 1814. Ifølge Nicolai Wergeland tok representantene etter forslag av Jens Schow Fabricius (1758-1841) hverandre da i hendene, dannet en brorskapskjede og ropte «Enige og troe, indtil Dovre falder!».
Dovre har for øvrig i lang tid hatt en viktig posisjon i Norges nasjonale bevissthet, der Dovrefjell representerer det evige, uforanderlige, trygge og grunnfestede. Også i norsk eventyrtradisjon representerer Dovre det eldgamle og trolske. I eventyret En aften i nabogården fra Asbjørnsen og Moes eventyramling fra 1845 heter det at «(...) på Dovrefjell har der naturligvis alle dager vært like så gode trollkjerringmøter som på Bloksberg.» Henrik Ibsen valgte dessuten navnet Dovregubben på sin karikatur av det selvgode og sneversynte norske i sitt dramatiske dikt Peer Gynt fra 1867.
Eidsvolleden lyder «Einig og tru til Dovre fell» på nynorsk.
