Nicolai Wergeland
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nicolai Wergeland (født i Hosanger 9. november 1780, død på Eidsvoll i 1848) var en norsk teolog, skribent og politiker. Han var den ene av i alt 14 prester som deltok i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og gjorde en betydelig innsats i konstitusjonskomiteen. Han møtte godt forberedt og hadde med seg et grunnlovsforslag i 100 paragrafer, det beste ved siden av Adler-Falsens. Nicolai Wergeland er opphavsmann til uttrykk som Lagting,Odelsting og Storting. Han er mest kjent i ettertid som far til Henrik Wergeland og Camilla Collett, men var selv lysende begavet. Han var en engasjert deltaker i samfunnslivet, og kunne være både stridbar, utfordrende og nærtagende. Han deltok i de fleste litterære og kulturpolitiske feider mellom 1814 og 1840.
[rediger] Ættebakgrunn
Nicolai Wergeland var av en begavet bondeslekt og het opprinnelig Niels Vergeland Lassesen. Slekta stammet fra Verklandsgårdene i Brekke Sogn. Han hadde også strileblod og sunnmørsblod i årene. Hans far, Halvor Lassesen, som en tid var klokker i Hosanger, forsøkte seg med forretningsvirksomhet i Bergen uten å ha hell med seg. Han dro så til sjøs, og ingen hørte siden noe mere til ham. Moren satt igjen med tre uforsørgede barn, Lars Johan, Nils og Ingeborg. Lars og Niels fikk noe hjelp til skolegang av en grandonkel som hadde arbeidet seg opp til infanterikaptein, Niels Olsen Wergeland, på den betingelse at de skulle kalle seg Wergeland (av Verkland, skrevet "Verckeland" på 1600-tallet) og legge vekk "Lassesen". Farbroren falt fra i 1792 da Niels var 12 år gammel. Gutten, som hadde høye ambisjoner, kom seg videre på egen hånd. Han var altså en "oppkomling". Senere latiniserte han også fornavnet og kalte seg Nicolai.
[rediger] Studier og familieliv
Han studerte i Købehavn, tok teologisk embetseksamen med utmerkelse, skrev en teologisk avhandling som ble belønnet med gullmedalje og slo seg ned i Kristiansand som adjunkt. I 1807 giftet han seg med Alette Dorothea Wergeland, født Thaulow. Ekteparet fikk fem barn: Henrik (1808), Augusta (1810) Harald (1811) Camilla (1813) og Oscar (1815). Henrik Wergeland og Camilla Collett ble begge diktere. Joseph Frantz Oscar Wergeland ble general. Også Harald Nicolai Storm ble tatt opp i familien og vokste opp som barn i huset. Han var sønn av Nicolai Wergelands søster, Ingeborg, som tidlig ble enke. Senere ble også hans søster, Laura, som familiiemedlem å regne. I likhet med Oscar, ble Harald Nicolai Storm Wergeland general. Han oppnådde også å bli statsråd i den norske regjering i Sverige. Alette Wergeland døde overraskende brått i 1843, og familien sørget dypt. (Jf. Henrik Wergeland i første kapittel av Hassel-nødder)
Camilla Collett legger i sine erindringer vekt på farens omhyggelige arbeid for å gi barna en god oppdragelse og utvikle deres åndelige muligheter. Hun gir også en karakteristikk av hans personlighet. Hun skriver bl.a.: "Den strenghed hvormed Fader opdrog os, og det noget stive og seremonielle i hans Væsen, der især i de senere Aar steg til barsk utilgjengelighed, stod igjen i en forunderlig Modsetning til andre Egenskaber. Ubeskrivelig var den Ømhed, han viste, naar der feilede os noget. Han vaagede med os, han kunde sidde utrættelig foran vor Seng og fortælle og synge for os med sin smukke, kraftige Stemme. Det selskabelige Talent, han med rette var bekjendt for fra sine unge Dage i Christiansand, udfoldede sig ogsaa undertiden på en merkelig Maade: det glimrede endog gjennem hans sidste Aars mørke Melankoli! Ingen kunde elskværdigere oplive et Selskab som han. Vore Lege, især de skriftlige, blev først morende og pikante naar han deltog i dem. Stakkels Fader! Det livsvarige Ophold i en Bondebygd, hvor hans Evner ikke fandt den rigtige Sysselsættelse, en sige Anerkjendelse, unddraget levende Omgang med sine lige, forbitret og foruroliget ved saameget, som er unødvendigt at paapege her, gav disse hans Væsens lyse, jeg kan sige glimrende Sider mer og mere Plads for Grublen og mørk Afsluttethed."
[rediger] "Mnemosyne" og arbeidet for norsk universitet
Nicolai Wergeland ble populær i hele landet da han vant konkurransen om det skriftet som argumenterte best for et eget norsk universitet, utlyst av Selskabet for Norges Vel som ble opprettet i 1809. Hans usedvanlig grundige arbeid bar tittelen Mnemosyne og forelå i 1811. «Boka åt Wergeland var ein fedrelandsk dåd og ho kjendest slik i samtida. Her var det gjeve klåre ord for kjensler som ålment rørde seg i det norske folket» [1]. Norge hadde arbeidet for et eget universitet siden 1661. Som det het i søknaden fra dette året, stilet til kongen, ville et universitet være "Riget en herlig Beprydelse", folket til "et mærkeligt Nytte og Gavn", og selvsagt til evig ære for kongen [2]. På grunn av snarrådig innsats fra Grev Herman Wedel-Jarlsberg, en av de sentrale skikkelser i Selskabet for Norges Vel, gikk Universitetssaken gikk igjennom i 1811. Grev Wedel var også en sentral skikkelse på Eidsvoll i 1814, føreren for det såkalte Unionspartiet eller Svenskepartiet som også Nicolai Wergeland skulle slutte seg til. I den nye norske regjering etter at unionen med Sverige var kommet i stand, ble han finansminister. Til slutt ble han stattholder.
"Mnemosyne" ble, ikke helt overraskende, kritisert fra dansk hold. Det var en viktig årsak til at Nicolai Wergeland ikke ble professor i teologi, men ble forbigått av Hersleb og Stenersen, som hadde gode eksamener i likhet med Nicolai Wergeland, men som aldri hadde fått et ord på prent, til forskjell fra Wergeland som i tillegg til "Mnemosyne" også hadde en prisbelønnet teologisk avhandling på sin merittliste.
[rediger] Viktig medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814
I 1812 ble Nicolai Wergeland utnevnt til residerende kapellan i Kristiansand. Der var han i flere år aktiv i Det Dramatiske Selskab som var grunnlagt av hans svigerfar, Henrik Arnold Thaulow. Han ble valgt til å representere Kristiansand som Eidsvollsmann, sammen med grosserer og ridder Ole Clausen Mørch. Nicolai Wergeland møtte meget godt rustet, til og med med ferdigskrevne innlegg, klar til å gjøre en innsats for fedrelandet. Til alt uhell fikk han fiender i det såkalte selvstendighetspartiet/Danskepartiet, som siden hevnet seg ved å ekskludere ham fra videre politisk arbeid. Hverken Wergeland eller Mørch ble derfor gjenvalgt til det overordentlige Storting, også kalt "Omframstortinget".
[rediger] Til Eidsvoll for resten av levetida
I 1816 ble han utnevnt til sogneprest i Eidsvoll. Han tiltrådte i 1817. Han ble senere prost. Han bodde på Eidsvoll til han døde. Det var en stor skuffelse at han ikke oppnådde å bli biskop, tross sine udiskutable kvalifikasjoner. Det forbitret hans siste år.
[rediger] Nicolai og Henrik
Nicolai Wergeland forsto tidlig at hans sønn Henrik var en særbegavelse. Forholdet mellom far og sønn Wergeland er et interessant kapittel i norsk kulturhistorie. Nicolai Wergeland var en lærd person, vel orientert i europeisk åndshistorie og behersket fransk godt. Han var vel skikket til på et høyt faglig nivå å levere et forsvar for sønnens tidligste diktning, et svar på Johan Sebastian Welhavens angrepsskrift: Henrik Wergelands Digtekunst og Polemik ved Aktstykker oplyste som utkom i 1832. Nicolai Wergelands imøtegåelse Rettfærdig Bedømmelse av Henrik Wergelands Poesie og Karakteer forelå året etter, i 1833, velskrevet og saklig. Imøtegåelsen ble utgitt på nytt for første gang siden førsteutgivelsen 1995 av Det norske språk- og litteraturselskap, nå utstyrt med innledning og kommentarer ved Dagne Groven Myhren. Nicolai Wergelande bidro også til Dæmringsfeiden, da han skrev mot Welhavens sonettekrans Norges Dæmring. Se ellers Konflikten mellom Wergeland og Welhaven
[rediger] Omfattende skribentvirksomhet og kunstnerisk tilbøyeligheter
Nicolai Wergeland var et skrivende menneske. I tillegg til de før nevnte arbeidene, skrev Nicolai bl.a. Sandfærdig Berettelse om Danmarks politiske Forbrydelser mod Kongeriget Norge som han fikk mye kritikk for. Han skrev og banebrytende litteraturkritiske arbeider utover forsvaret for sønnen, bl.a. hans omtale av Bjerregaards "Blandede Digtninger". Det uavsluttede historiske arbeid Christiansands Byes Beskrivelse har vært berømmet av fagfolk. Han befattet seg også med salmebokspørsmålet, skrev en egen katekisme, arbeidet med oversettelser av Victor Hugo og utga sine Tanker og Bekjendelser i 1848.
Nicolai Wergeland forsøkte seg, visstnok med mindre hell, som skjønnlitterær forfatter. Han tegnet og malte også, og hans portretter av Henrik og Camilla er kjente fra mange litteraturhistoriske framstillinger. I Wikipedia-artiklene om Henrik Wergeland og Camilla Collett er et par av hans bilder representert. Han prøvde seg også som komponist. En brudemarsj i tidens stil eksisterer fortsatt. Men den var ikke det eneste. Camilla Collett skriver både hvordan han skjøttet sin prestegjerning med omhu og bidro med egen musikk, f.eks. ved den årlige høst-takkefest: "Kirken var da smykket med broget Løv og Blomster, og det var en Glæde for os, naar vi Dagen forud kunde være med og hjælpe til, binde Kranse, bringe Løv o.s.v. Det blev sunget en Kantate, som han havde komponeret og med en uendelig Møie og Taalmodighed indstuderet med Bondepigerne og Sognets diverse musikalske Individer."
[rediger] Tid for oppreisning?
Til tross for at historikeren Arne Bergsgård har skrevet anerkjennende om Nicolai Wergeland i sine vektige historiske arbeider, er hans store innsats etter mangt å dømme undervurdert. Tida burde være kommet til å gi ham en sen oppreisning. Nicolai Wergeland var den best kvalifiserte kandidat til professorat i teologi ved Norges unge universitet, han ble satt utenfor da Omframstortinget ble etablert i 1814, og til tross for sine uomtvistelige kvalifikasjoner, ble han aldri biskop. Eidsvollsmannen Jacob All skriver: "Efterverdenen vil dømme anderledes om ham end de fleste af storthinget, og vil ære hans frimodighed mer end de andres skammelige angreb paa ham." (Sitert i Olav Skavlands bok om Henrik Wergeland s. 14.) Se ellers om Nicolai Wergeland i Norsk biografisk leksikon
[rediger] Produksjon
- Wergeland, Nicolai 1848: Tanker og Bekjendelser
- Wergeland, Nicolai 1848: Rejse fra Havre de Grace til Christiania : indeholdende flere forskjellige tildeels kyniske Eventyr,stærkt spækket med Anekdoter og Riim, Charader og Gaader
- Wergeland, Nicolai 1847: Menneskekjærlighed : Lovtale over Menneskekjærlighed og kristelig Barmhjertighed : Prædiken til Højmesse 13 Søndag efter Trinitatis Wergeland
- Wergeland, Nicolai 1844: Bøn for Kongen 18 Febr.
- Wergeland, Nicolai 1844: Sørgetale over Hans Majestæt høisalig Kong Carl Johan, holden i Eidsvold kirke den 28 april 1844
- Wergelandd, Nicolai 1841: Den franske Stilist, eller Lexikalsk og grammatikalsk Underviisning i det franske Sprog : med Hensyn til nyeste Brug : en Haandbog for Norske og Danske Wergeland
- Wergeland, Nicolai 1839: Liigtale over Præsteænken Kathrine Rachløw Wolf i Næs Præstegaard : 88 Aar gammel : 14 Junii 1839
- Wergeland Nicolai 1839: [Liktale over] Jomf. Grefsen 16 September 1839
- Wergeland Nicolai 1837: Lærebog i den Evangelisk-Luthersk christelige Religion : efter Luthers Katechismus og Pontoppidans Forklaring
- Wergeland, Nicolai 1836: [Tale ved] Res. Cap. Sigholts Indsættelse i Nannestad 20 Mars 1836
- Wergeland 1836: Tillæg til "Forsvar for det norske Folk og Kritik over Norges Dæmring", eller Svar paa "Motiveret Protest imod Forsvaret for det Norske Folk"
- Wergeland, Nicolai 1836: Forsvar for det norske Folk og Kritik over Norges Dæmringeller svar paa motiveret protest imod forsvaret for det Norske Folk
- Wergeland, Nicolai 1836: Motiveret protest imod skriftet: "Forsvar for det norske folk" Stenersen, Andreas N.H.
- Wergeland, Nicolai 1836: Lærebog i den Evangelisk-Luthersk Christelige Religion : efter Luthers Katechismus og Pontoppidans Forklaring
- Wergeland, Nicolai 1835: Forsvar for det norske Folk og udførlig Kritik over det berygtede Skrift Norges Dæmring
- Wergeland, Nicolai 1833: Psalmer om Jesu Christi Lidelse, Død og Begravelse : fra den svenske Psalmebog uddragne, oversatte, omarbejdede og bekjendte Melodier tillempede ; med Tillæg
- Wergeland, Nicolai 1833: Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesi og Karakteer : en æsthetisk-polemisk Afhandling foranlediget ved J.S. Welhavens uefterrettelige Kritik i Skriftet "H. Wergelands Digtekunst og Polemik" (Ny utgave 1995 med innledning og kommentarer.)
- Wergeland, Nicolai 1832: Ligtale over Marthe Mathilde Nielsen 15 Aar gl. : 18 Juni 1832
- Wergeland, Nicolai 1832: Fjorten Paragrapher Kirke- og Underviisnings-Væsenet vedkommende
- Wergeland, Nicolai 1830: Smaae Poesier
- Wergeland, Nicolai 1830: Fortrolige Breve til en Ven, skrevne fra Eidsvold i Aaret1814
- Wergeland, Nicolai 1830: Liig-Prækener over Bønderfolk i Eidsvold Præstegjeld
- Wergeland, Nicolai 1821: Ligtale over Christopher Amundsen østre Hoel : 60 Aar 18 April 1821
- Wergeland, Nicolai 1817: Bemærkninger over skriftet : "En sandfærdig beretning om Danmarks politiske forbrydelser imod kongeriget Norge fra 995 til 1814. En historisk skisse Falsen, Christian Magnus
- Wergeland, Nicolai 1817:Afskeds-Tale holden for Christiansands Menighed 11te Mai 1817 og efter Ønske udgivet i Trykken
- Wergeland, Nicolai 1817:Tilintetgjørelse af alle fiendtlige Anfald paa det af Sandheden selv befæstede Skrift: "Beretning om Danmarks politiske Forhold imod Kongeriget Norge" o.s.v.
- Wergeland, Nicolai 1816: En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge fra Aar 955 indtil 1814, eller fra Hakon Adelsteens Krig med Harald Blaatand, indtil Fredsslutningen i Kiel
- Wergeland, Nicolai 1815: Kong Christian Frederik mishandlet : Beviser derfor i aftvungne Ord om Capellanen Hr. Nicolaj Wergeland og hans Flyveblad "Et Ord til Publikum" mod W. Sebbelow Sebbelow, Wincents Lassen
- Wergeland, Nicolai 1814: Udkast til Grundlov for Kongeriget Norge paa Rigsforsamlingen paa Eidsvold 1814
Wergeland, Nicolai 1814: En politisk Tale til det norske Folk
- Wergeland, Nicolai 1813: En Kristelig Opmuntrings- og Formanings-Tale : holden til Aftensang paa Midfaste-Søndag i ChristiansandsDomkirke
- Wergeland, Nicolai 1813: Om den store Synd, at benytte sig af almindelig Nød til sin Berigelse : Tale holden i Christiansand Domkirke
- Wergeland, Nicolai 1813: Guds Veje ere underlige, men vise og gode : Tale, holden i Chsands Domkirke til Aftensang Trinitatis,Søndag 1813
- Wergeland, Nicolai 1813: Tale holden i Nærværelse af Hans Høihed Prinds Christian Frederik, samt Land- og Søe-Militære, og en talrig Folkeforsamling ...
- Wergeland, Nicolai 1813: Sang i Anledning af Hans Høyhed Prinds Christian Frederiks Nærværelse i Christiansand den 14. August 1813
- Wergelanbd, Nicolai 1812: Slaget ved Lyngøer den 6 Juli 1812 : et Digt
- Wergeland, Nicolai, 1811: Cantate til Universitets-Festen den 11. Decb. 1811
Wergeland, Nicolai 1811: Mnemosyne : et Forsøg paa at besvare den af Det kongl. Selskab for Norges Vel fremsatte Opgave om et Universitet i Norge : et Priisskrift Wergeland Wergeland, Nicolai 1810: Haldor Smeks Tildragelser efter hans hjemkomst : en Fortsættelse, der indeholder en Deel av hans Ungdoms Amouretter : Skreven av ham selv
- Wergeland, Nicolai 1809: Haldor Smeks Tildragelser efter hans Hjemkomst : en Fortsættelse, der indeholder en Deel af hans Ungdoms Amouretter
- Wergeland, Nicolai 1808: Hendricopoedie : kortfattede Love for Opdragelsen fra den spædeste Alder :en Lommebog for Forældre
- Wergeland, Nicolai 1895: Haldor Smeks smaae Tildragelser i Livet, Eventyr, Bemærkninger og Meninger : et humoristisk Skrift i den yorickske Smag
