Web Analytics Made Easy - Statcounter

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Motî:take - Wikipedia

Motî:take

Èn årtike di Wikipedia.

ene take
ene take
tchambe al take (li bele plaece)
tchambe al take (li bele plaece)

take [f.n.]

1. grosse plake di scroufier, sovint avou des dessins scultés dsu, metowe dressêye dins on trô do meur di l' aisse dins les måjhones walones did dinltins, et insi ki tchåféve li bele plaece, avou. Dins les anêyes 1960, les vîwarîs ricwerént les takes, ki les djins vindént pacô po ene crosse di pwin. >> tchambe di take; u : >> tchambe al take; bele plaece. F. salon.

2. (mot d' houyeu) divant k' i gn åye des rays ezès fosses, tchaekene des grossès plakes fijhant on plantchî wice ki les berlinnes rôlént. >> plat d' takes u pavé d' takes u plantchî d' takes: tacaedje. Dinltins, gn aveut des plantchîs d' takes ki la wice ki les berlinnes si dvént schåyî (candjî d' voye). >> take e cour: take cåvlêye å mitan, come on cour.

3. tote grosse plake di fier et di fonte. Dj' elzès voeyeu ki sôdént les takes å chalumo, po fé les meurs do depot d' petrole.

tacaedje: take e cour å coron d' ene dobe voye (dessinaedje da Achille Vancalsteren, divins:  Yû pol djoû, Vocabulaire wallon du mineur carolorégien, Ed. do Bourdon).
tacaedje: take e cour å coron d' ene dobe voye (dessinaedje da Achille Vancalsteren, divins: Yû pol djoû, Vocabulaire wallon du mineur carolorégien, Ed. do Bourdon).

| tacaedje [o.n.]

1. (mot d' houyeu) plaeces, so les voyes des berlinnes, wice k' i gn aveut des takes al tere. Dinltins, gn aveut des tacaedjes ki la wice ki les berlinnes si dvént schåyî (candjî d' voye).

2. sipesse coviete di fier des oujhenes, des fuzêyes, des tanks, evnd. F. revêtement métallique, blindage.

3. (imådjreçmint) solide soûmint po ene idêye, on pordjet. Les areyopoirts walons, c' est on tacaedje po diswalper l' Walonreye, et po dner des plaeces ås Walons (rat. pa Lucien Mahin). F. base solide, fondement.

| tacot [o.n.] viye u mwaijhe oto. On dit eto: tcherete, zénk. F. tacot.

[candjî] Etimolodjeye et tcherpintaedje

take 
almand coinrece "tak", "taken" (plake di feu e l' aisse).
tacaedje 
cawete -aedje 2 (aclapêye a on no).
tacot 
cawete -ot.

[candjî] Disfondowes

tacaedje 
takèdje, tacâdje, tacadje.

[candjî] Hårdêyes divintrinnes


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -