Motî:siketer
Èn årtike di Wikipedia.
siketer u esketer / sketer (codjowaedje)
I. [v.c.]
1. sipiyî pår. F. casser, détruire, fracasser, briser. >> Et rik et rak; on va sketer l' barake: boerlaedje des grevisses do tins des grandès greves di 1960, et des metingues. >> siketer les penas d' ene djonne feye: l' afroyî, el disflorter . F. dépuceler. >> a tot sketer: a) a make, bråmint. Djalêye e moes d' avri et d' may, c' est des mizeres a tot sketer. F. en pagaille. b) foirt, tot fjhant bråmint do brut. Les tchéns dnént a tot sketer (J.J. Gaziaux).
2. schirer, siclefer, hiyî. F. déchirer. >> siketer s' dierinne maronne: risker si dierinne tchance. F. jouer son va-tout.
3. casser paski ça a stî tinkyî. Al longue di saetchî dsu, tot skete (R. Arcq). On dit eto: sicoter, schorter F. rompre. >> rire, magnî a sketer s' botnire°.
4. casser tot fjhant des schetes. Li påkî a on bwès ki n' sikete nén, foirt deur. Mins vla k' l' åbe s' a metou a clintchî et a sketer pask' il estént trop pezants a yeuss deus (W. Bal). Waite on pô come l' air dene: les sapéns vont ttaleure esketer. F. casser en écharde, en biseau.
5. (imådjreçmint) fé etinde (ene sacwè ki fwait bråmint do brut). F. lancer, laisser éclater. >> siketer ene air di muzike: el djouwer (nén bén, tot fjhant bråmint do brut). F. entonner.
II. [v.s.c.] fé bråmint do brut. Les aloumweres dischirnut l' cir e bokets; ça bouxhe, ça schete, tot tronne (H. Petrez). Ça aveut stî ene nute abominåve: tot ki pete et ki schete, ki brotche et ki spotche, l' infier. On dit eto: craker. F. tonner, éclater.
Etimolodjeye: viebe fwait sol disfondowe do Coûtchant walon di schete, sipårdowe avou on naiviaedje do sinse, avou les movmints des ovrîs.