Zlatoust

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Utsyn over Zlatoust ca. 1910, fotografert av Prokudin-Gorskij.

Zlatousts byvåpen

Zlatoust (russisk: Златоу́ст) er en by i Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den ligger ved elva Aj (i Kamas nedslagsfelt) 160 km vest for Tsjeljabinsk. Bynavnet er avledet av den russiske oversettelsen av Chrysostomos, da byen ble grunnlagt nær en kirke tilegnet denne helgenen. Innbyggertall: 194 551 (folketelling 2002).

[rediger] Historie

Bosetningen Zlatoust ble grunnlagt i 1754 på grunn av byggingen av jernverket. I 1774–1776 deltok arbeiderne ved fabrikken i opprøret som ble ledet av Jemeljan Pugatsjov. Tidlig på 1800-tallet laget Pavel Anosov de første russiske klingene av bulatstål i Zlatoust. Byen er også kjent for de første kanonene laget av russisk stål. I 1903 slo tsarens styresmakter brutalt ned en streik organisert av arbeiderne i Zlatoust.

På begynnelsen av 1800-tallet ble en våpenfabrikk bygget i byen, for produksjon av sabler og sverd. De berømte kunstnerne Ivan Busjujev og Ivan Bojarsjinov laget unike mønstere av kaldstål dekorert med graveringer. Flyvende bevingede hester var et favorittelement i mange av Busjujevs graveringer, så han fikk tilnavnet Ivan den bevingede (Ivanko Krylatko). Siden har en flyvende bevinget hest vært byens emblem.

Sovjetunionen fikk kontrol over Zlatoust i mars 1918. Byen var okkupert av de hvite mellom juni 1918 og juli 1919. 13. juli 1919, ble Zlatoust inntatt av Den røde arme.

Under sovjetperioden ble Zlatoust en industriby, spesialisert innen metallurgi, maskinbygging, verktøyproduksjon, matproduksjon, og andre industrier. Zlatoust er et av sentrene for kunstnerisk gravering på metall i Russland. Tradisjonelt ble slike graveringer gjort på våpen, slik som kniver og sverd, men under sovjetperioden ble graveringene utført på dekorative metallplater. Nå er imidlertid våpengravering blitt populært igjen.

Tradisjonelt har Zlatoust, som Uralregionen forøvrig, også vært berømt for sine pelmeni.