Zhuang (språk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Zhuang
Brukt i	Kina
Antall brukere	14 000 000[1][2]
Lingvistisk klassifikasjon	Tai-kadai-språk  Kam-tai-språk   Be-tai-språk    Tai-sek-språk     Tai-språk      Nordlig       Zhuang
Offisiell status
Offisielt i	Guangxi og Lianshan (Kina)
Språkkoder
ISO 639-1	za
ISO 639-2	zha
ISO 639-3	zha – zhuang ccx – nordzhuang ccy – sørzhuang
Wikipedia på zhuang

Zhuang er et tai-kadai-språk som tales i regionene Guangxi og Lianshan i Folkerepublikken Kina av til sammen rundt 14 000 000 mennesker. Zhuang, som er et tai-språk, og dermed i slekt med språk som thai og laotisk, er offisielt språk i begge disse regionene. Standardisert zhuang er basert på dialekten som brukes i Wumeng fylke. Zhuang danner et dialektkontinuum med buyei.

Innhold 1 Tonespråk 2 Skriftsystemer 3 Se også 4 Referanser 5 Litteratur

[rediger] Tonespråk

Zhuang er et tonespråk med seks toner i åpne stavelser.

Nummer	Kontur	Beskrivelse
1	24	Stigende
2	31	Lavt synkende
3	55	Høyt nivå
4	42	Synkende
5	35	Høyt stigende
6	33	Midtnivå

Språket har to toner (høy og lav) i lukkede stavelser.

[rediger] Skriftsystemer

I over tusen år ble zhuang skrevet med logogrammer kalt sawndip, som ble lånt fra kinesisk skrift. I 1957 ble en versjon av det latinske alfabetet med noen spesialbokstaver tatt i bruk for det nye, standardiserte zhuang. En rettskrivingsreform i 1986 erstattet spesialbokstavene med vanlige bokstaver for å gjøre det lettere å trykke tekster på zhuang, og å bruke språket på datamaskiner.^[3]

Tabellene under sammenligner stavinga før og etter reformen i 1986.

Consonants 1957 1986 1957 1986 1957 1986 1957 1986 1957 1986 B b B b Ƃ ƃ Mb mb M m M m F f F f V V D d D d Ƌ ƌ Nd nd N n N n S s S s L l L l G g G g Gv gv Gv gv Ŋ ŋ Ng ng H h H h R r R r C c C c Y y Y y Nv ny Ny ny Ŋv ŋv Ngv ngv By by By by Gy gy Gy gy My my My my Vowels 1957 1986 1957 1986 1957 1986 A a A a E e E e Ə ə AE ae I i I i O o O o Ɯ ɯ W w

Tones Tone 1957 1986 1 Not indicated 2 Ƨ ƨ Z z 3 З з J j 4 Ч ч X x 5 Ƽ ƽ Q q 6 Ƅ ƅ H h

[rediger] Se også

• Zhuang (folk)
• Språk i Kina

[rediger] Referanser

1. ^ Ethnologues tall for nordzhuang fra 1992
2. ^ Ethnologues tall for sørzhuang fra 1990
3. ^ Minglang Zhou (2003) Multilingualism in China: the politics of writing reforms for minority languages 1949-2002, s. 251–258 – Mouton de Gruyter, Berlin. ISBN 3-11-017896-6.

[rediger] Litteratur

• Wéi Qìngwěn 韦庆稳, Tán Guóshēng 覃国生: Zhuàngyǔ jiǎnzhì 壮语简志 (Beijing, Mínzú chūbǎnshè 民族出版社 1980).
• Tán Xiǎoháng 覃晓航: Xiàndài Zhuàngyǔ 现代壮语 (Beijing, Mínzú chūbǎnshè 民族出版社 1995).
• Tán Guóshēng 覃国生: Zhuàngyǔ fāngyán gàilùn 壮语方言概论 (Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè 广西民族出版社 1996).
• Liáng Tíngwàng 梁庭望 (ed.): Gǔ Zhuàngzì wénxiàn xuǎnzhù 古壮字文献选注 (Tiānjīn gǔjí chūbǎnshè 天津古籍出版社 1992).
• Zhāng Yuánshēng 张元生: Zhuàngzú rénmín de wénhuà yíchǎn – fāngkuài Zhuàngzì 壮族人民的文化遗产——方块壮字. In: Zhōngguó mínzú gǔ wénzì yánjiū 中国民族古文字研究 (Beijing, Zhōngguó shèhuì kēxué chūbǎnshè 中国社会科学出版社 1984).
• Lín Fāng 林方: Tán lìyòng gǔ Zhuàngzì yánjiū Guǎngxī Yuèyǔ fāngyán 谈利用古壮字研究广西粤语方言. In: Mínzú yǔwén 民族语文 2004.3:16–26.
• Gǔ Zhuàngzì zìdiǎn 古壮字字典 (Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè 广西民族出版社 1989). Ordbok med gamle zhuang-tegn; inneholder 4 900 tegn og mer enn 10 000 varianter.
• Zhuàng-Hàn cíhuì 壮汉词汇 (Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè广西民族出版社 1984).