Zaman Shah Durrani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Zaman Shah Durrani, den femte sønnen av Timur Shah Durrani var sjah i Afghanistan fra 1793 til 1801.

Han tok tronen til Durrani-riket etter hans fars død. Hen nedkjempet sine rivaler, hans brødre, med hjelp av Sardar Payenda Khan, høvdingen av barakzaiene. Han trakk ut en troskapsed fra sin siste utfordrer, Mahmud Shah, og gav ham guvernørsetet i Herat. Ved å gjøre dette, delte han maktgrunnlaget mellom Herat og hans eget styre i Kabul, en deling som ble værende i et århundre. Kabul var den primære maktbasen, mens Herat opprettholdt en slags kvasi-uavhengighet. Begge kjempet om makten over Kandahar.

Han forsøkte å kopiere hans fars suksess i India, men hans forsøk på ekspansjon førte ham inn i en konflikt med Storbritannia. Britene oppfordret sjahen av Persia til å invadere Durrani og ødela hans planer ved å tvinge ham til å beskytte sitt eget land.

I sitt eget land gikk ting godt for Zaman, i hvertfall til å begynne med. Han klarte å tvinge Mahmud vekk fra Herat og inn i persisk eksil. Men Mahmud etablerte en allianse med Fateh Khan, og med hans støtte var Mahmud i stand til å slå tilbake i 1800 og Zaman måtte flykte mot Peshawar. Men han klarte det aldri, han ble fanget, blindet og fengslet i Kabul i Bala Hissar.