Yang Shangkun
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Yáng Shàngkūn (født 25. mai 1907 i Tongnan fylke (da) i provinsen Sichuan i Kina, død 14. september 1998) var Folkerepublikken Kinas president fra 1988 til 1993 og stedfortredende formann for Folkerepublikkens sentrale militærkommisjon.
Han var en av de lengstlevende veteranene fra Den lange marsjen. Fra 1956 til 1968 innehadde han flere førende funksjoner i Sentralkomiteen for Det kinesiske kommunistparti, men under Kulturrevolusjonen ble han degradert.
I 1978 ble han rehabilitert og i 1982 gjort til medlem av Politbyrået. Yang tilhørte den såkalte første ledelsesgenerasjon. Som president spilte han en nøkkelrolle sammen med Deng Xiaoping ved den militære undertrykkelsen av de pro-demokratiske demonstrantene i juni 1989 på Den himmelske freds plass i Beijing. Hans fetter Yang Jianhua kommanderte den svært disiplinerte 27. armé som ble kalt inn fra provinsen Hebei for å slå ned demonstrasjonene.
Selv om han hadde sterk innflytelse over Folkets frigjøringshær ble han avsatt av Deng Xiaoping i 1992 fordi han hadde forsøkt å avsette Jiang Zemin som partisjef. Man vet at Yang og hans bror Yang Baibing hadde mange støttespillere og venner i hæren, og at Yangs fratreden ble fulgt av avsettelser av mer enn halvdelen av det ledende offisersskikt.
| Forgjenger: Li Xiannian |
Folkerepublikken Kinas president |
Etterfølger: Jiang Zemin |
