William Forbes Skene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

William Forbes Skene (7. juni 1809–29. august 1892) var en skotsk historiker og antikvariat, den andre sønnen til Walter Scotts kamerat, James Skene (1775-1864), født i Kincardineshire, men vokste opp i Rubislaw i nærheten av Aberdeen.

Skene ble utdannet ved Edinburgh Academy i Edinburgh og ved University of St Andrews i St. Andrews i Skottland, med en spesiell interesse for studiet av keltisk filologi og litteratur. I 1832 begynte han som skribent under den korte signaturen WS, og kort tid etter fikk han en stilling ved Den skotsk høyesteretten (Court of Session) som han hadde fram til 1865. Hans første interesse for historien og fornminnene fra de skotske Høylandene bar frukter i 1837 da han publiserte verket The Highlanders of Scotland, their Origin, History and Antiquities.

I 1847 under potetsulten på Høylandene ble han utpekt som sekretær for den statlige nødhjelpen (Central Board for Highland Relief). I denne posisjonen arbeidet han tett sammen med Charles Trevelyan i Det britiske finansdepartementet (The Treasury).

Skenes hovedverk var derimot hans Celtic Scotland, a History of Ancient Alban (5 bind, Edinburgh, 1876-1880), kanskje det viktigste bidrag til skotsk historie skrevet på 1800-tallet. Hans andre verker var utgave av John av Forduns Chronica geniis Scotorum (Edinburgh, 1871–1872); Four Ancient Books of Wales (Edinburgh, 1868); Chronicles o the Picts and Scots (Edinburgh, '867); Adamuan's Vita S. olumbae (Edinburgh, 1874); Essay on the Coronation Stone of Scone (Edinburgh, 1869); og Memorials of the Family of Skene of Skene (Aberdeen, 1887).

I 1879 fikk han utmerkelsen Doctor of Civil Law (DCL) fra University of Oxford, og i 1881 Historiographer Royal for Scotland. Han døde i Edinburgh i 1892.