While My Guitar Gently Weeps
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
While My Guitar Gently Weeps er en The Beatles-sang fra dobbeltalbumet The Beatles (White Album), utgitt 1968. Sangen ble skrevet av George Harrison, som opprinnelig komponerte den på akustisk gitar og en mellotron; en tidlig versjon kan høres på Anthology 3, en samling av spesielle Beatles-sanger. Eric Clapton spilte elektrisk førstegitar på albumversjon av sangen med en Gibson Les Paul.
[rediger] Komposisjon og innspilling
I følge Harrison kom inspirasjonen til «While My Guitar Gently Weeps» etter at han leste den kinesiske boken I Ching som, slik han sa, «syntes for meg å være basert på et østlig konsept at alle ting er relativt til alt annet, i motsetningen til det vestlige synet at tingene er bare tilfeldige.»
Harrison tok med seg denne tanken til sine foreldres hjem i Nord-England og bestemte seg for å skrive en sang basert på de første ordene han så når han åpnet en tilfeldig bok. De første ordene var «gently weeps», og med disse begynte han å skrive sangen. Den endelige utgaven var naturligvis ikke endelig, som Harrison sa, «noen av ordene ble endret før jeg til slutt spilte den inn».
Sangen ble møtt med liten til ingen interesse fra de andre Beatles-medlemmene. Nedslått, men ikke utslått inviterte Harrison sin kompis Eric Clapton til å delta på en innspillingsdag. Clapton var tvilende, «ingen (utenforstående) spiller noen gang på en Beatles-plate!», men Harrison overbeviste ham om det motsatte. Å ha Clapton med betydde to ting for Harrison; et øyeblikks pause fra de indre slitasjene i bandet, og en sjanse for ham å fri seg fra å spille førstegitar og heller konsentrere seg om vokal og rytmegitar. Sangen har senere også blitt spilt av Clapton, Jeff Healey, Peter Frampton og Spinshank.
Det har vært diskutert om det virkelig er Clapton som står bak den berømte soloen i «While My Guitar Gently Weeps». Noen rykter vil ha til at soloen ble tatt opp på nytt og at det ikke var Claptons versjon som kom med på albumet. Harrison selv har lagt disse ryktene døde: «Så Eric spilte den, og jeg synes den var skikkelig bra. Da vi hørte på lydbåndene etterpå sa han, ‘Ah, det er et problem, soloen er ikke ‘Beatley’ nok!’ Så vi kjørte den gjennom ADT-en for ‘wobble’ den opp litt...»
